Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

hos oss, selv om det ikke kan benektes at de unge blomstene ofte tenderer noe mot

gult.

Roten er hvit og har utløpere, ofte nettformet uten tvil med sirkelformete

åpninger, halvrundt utgravd på langs og perforert til det innerste, uthult derifra og

også til den ytterste ende, fibrøs med langstrakte, brune til rødbrune fiber, sterkt

forgrenete, ofte sammenviklete. Stenglene er flerkantete av mannshøyde, iblant

mer. Bladene er fem til treflikete, flikene er ikke delt helt til skaftet. Med unntak

av dens største blad, er de enkeltsittende støttebladene ved basis kortskaftete, også

i blant trådlikt uttrukne.

Bøndene anvender et avkok av bladene eller røttene og hele planten sammen med

tobakk for å fordrive lus på kveget. Se Linné fl. svec. s. 186.

Jeg har gjentatte ganger sett at kveg og får har slukt bladene. Den 27. juni 1764

sørget jeg for å gi den til kyr som var mette. Da spiste en eneste ku deretter et av

de største, udelte bladene og de mellomstore i tillegg til deler av andre friske og

større blad, mens det øvrige kveget var avvisende.

XV [15].

Erica vulgaris

[

Calluna vulgaris

, røsslyng]

med tohornete, innestengte

støvbærere i en klokkeformet blomst med ujevne, halvstore kronblad, og med

motsatte, sylformete blad.

På dansk og norsk

Lyng, Liung, gemeen Lyng

, dessuten på norsk

Roslyng, Røskie-

lyng, Røsbær-lyng, Bulyng

: på Senja og tillike i Nordlandene

Jamnes Söster

. Hos

norske samer

Tachnasak

eller iblant i entall

Tachnas

Vokser rikelig på meget tørre skogssletter, dessuten faktisk på fuktige og

myrete steder. Jeg har observert denne rikelig mellom Lievandet [Lianvatnet]

og Tyv-vandet [Kyvatnet], ikke langt fra Nidaros [Trondheim]. Svært rikelig

forekommende på Ørlandet, Nærøy og i hele Nordlandene.

Det ytre begeret er lite, kronen er meget mindre. Det indre, egentlige begeret er

farget, bestandig og større enn kronen. På helst friske blad er det lett å se at de

mot basis er pilformet.

På forskjellige steder i Nordlandene anvendes den, når ikke annet fôr er

tilgjengelig, til får og hester under oppføding. Vi kjenner noen som før i tiden ved

hjelp av denne lyng delt i små biter og uttynnet med restene etter kornbrennevin

eller en annen væske, klarte å holde tilstrekkelig fôr til sine hester i to måneder.

Bladene og greinspissene har vært meget avholdt som føde av rypene.

I Nordlandene og for øvrig brukes denne sammen med skogjamne til å farge gult

med. Derfor kalles den for skogjamnens søster.

Helbredende plante hos shetlenderne ifølge Sibbald.

XVI [16].

Vicia sylvatica

[

Vicia sylvatica

, skogvikke], med flerblomstrete

stengler: ovale blad med tannete stipler [øreblad].

På norsk

Fager-ærter, Skov-ærter

Vokser på berget Ladehammeren ved Nidaros [Trondheim] i lunder ved kløfter,

Flåkleivene i Meldal [egentlig i Rennebu]. Jeg hadde også fra tidligere et tørket

Tyrihjelm

Aconitum lycoctonum

ssp.

septentrionale

, med blomstene ennå i

knopp, uten lokalitet. Folio 215, TRH

V-187146 (14.1).

Den underlige roten til tyrihjelm.

Tegnet av Miranda Bødtker. Fra R.

Nordhagen, 1943, Sikilsdalen og

Norges fjellbeiter. Bergens Museums

Skrifter 22.