73 / 508
GUNNERIA 80, 2016
71
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
har alle menigheters ærverdige prester i Nordlandene, blant andre fremragende
vitner, gjort meg oppmerksom på dette middels store kraft og effekt. Når det
brukes, gir det på kort tid krefter til knærne på kveg som har bukket under for
svakhet og sykdom. Se Tragus hist. stirp. på siterte sted om hester, som faller til
jorden av plutselig sykdom. Utfra den positive omtalen fra våre forvaltere er det
åpenbart at ormetelg med stor rett fortjener de lovprisninger som i Coll. Vratisl.
for år 1718, s. 1574 blir en viss bregne til del på grunn av dens form. Også
einstape, som later til å bli så positivt omtalt, fortjener den samme skamros. Noen
sammenblanding med andre bregner er ikke sannsynlig. Jevnfør Rupp fl. jen. s.
342 nr. 1 og også Mylius’ amoen. phys. i den tyske utgaven bind II s. 76. Som
asparges er kokte unge «bispestaver» spiselige på samme måte som strutseving
(som gjerne anvendes av færre) og gir styrke til å mykne opp magen [dvs. virker
mot forstoppelse]. Den ærverdige pastor i Tranøy og fremragende husholder,
Elling Rosted forteller at fattige i Nordlandene lager øl av denne planten. Da
stykker de først opp de negleformete og svært kjøttfulle bladene nederst på
stengelen, og tilsetter minst en tredjedel polentagryn. Jevnfør act. nidros. I s. 289.
Det kan ikke være tvil om at de fattige, når avlingene slår feil, fra disse kjøttfulle
bladene ikke kan lage bedre og sunnere brød under slike omstendigheter enn det
de pleier å lage, spesielt fordi det finnes andre folkeslag som også i mangel på
korn lager brød av roten til denne bregnen, det vil si av de kjøttfulle negleformete
bladene nederst på stengelen
a)
.
Til dette kommer at denne bregnen forekommer i store mengder. Og det er viktig
blant de små ting som brukes og foreslås som brøderstatning i nødsår. Ut fra
den guddommelige omsorg som er gitt til menneskene, og som ikke kan roses
tilstrekkelig, er det klinkende klart at
filix mas
[ormetelg] i disse strøk av verden,
hvor det er størst behov for den på alle måter, er den hyppigst forekommende
plante. Samtidig er den, tror jeg, den største, kraftigste og bestea). Dette bevitner
Dalechamp, og fra ham Joh. Bauhinius, Sibbald med flere. I Beitstad, Overhalla
og ellers farges klær brune ved hjelp av røttene. Når det gjelder fargemetoden,
er den åpenbar fra det jeg har sagt om
Struthiopteris
(nr. 1, mot slutten). Noen få
anvender i det minste til slutt tilsetning av alun. Verdalingene tilsetter også strylav.
For øvrig anbefaler jeg Jo Linders publikasjon om fargingens kunst, skrevet på
svensk og utgitt på nytt i Stockholm 1749, den åttende utgaven.
Færingene koker røttene i øl [som et middel] mot nyresten. Man bør merke at
denne også tar livet av innvollsormer ifølge Simon Paulli på siterte steder. Som
et utmerket hjelpemiddel mot svulster for å minske væskeansamlinger anbefaler
den lærde Chomelius en oppløsning av en håndfull røtter og en mindre fransk
«sextarius» (pinte eller på tysk nösel) [omtrent en halvliter] vin.
a)
Nylig har den ærverdige Herr Valnum, ordinert misjonær hos ranværingene,
meddelt meg at det samme virkelig skjer i Rana i Nordlandene.
Bladene hos ormetelg og andre
bregner er tidlig på våren rullet
sammen i en spiral. Blad i dette stadiet
går under navnet «bispestav». Foto Eli
Fremstad.