Gunneria 80

69 / 508

GUNNERIA 80, 2016
67
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
I [1]. Osmunda Struthiopteris [Matteuccia struthiopteris, strutseving], blad finnet
med inndelte småfinner: fruktifiserende blad separate.
I Tromsø og på Senja Tilg, Molfoor-tilg, Talg, Tælg, Tælgblom : på Helgeland
Kaal-jæske : i Åfjord og andre steder Orme-blom, Ormeblom-ving, Største
Ormeblom: på finsk eller samisk i Skjervøy Cheek, andre steder Sapak-Gaiske
(det er Sort Brægne eller Muldfoor hvis navn henspiller på roten), likeledes
Gaiske banegetta (det er tandløs Brægne).
Den vokser i Nordlandene, for eksempel i Malangen, Balsfjord, Dyrøy, Rana,
Vefsn, likeledes i Roan, i Bjørnør sogn, i Åfjord, i Gauldalen og andre steder
spredt på fuktige og skyggefulle steder.
Roten (plansje I, fig. 1 A) består av svart-brune skjell, men innvendig er den
naturligvis grønn eller gulgrønn, når overhuden fjernes. De er kjøttfulle og
massive, og ligger vekselvis plassert tett oppå hverandre. På utsiden er den
konveks, av og til kjøllignende med hele kanter på begge sider. Fibrene (bokstav
B) som den frembringer i store mengder, er stive og svartfargede. Høyden hos
denne Osmunda er to alen eller mer. Den har en stengel, hvor den øvre delen har
sterile blad med bladlignende finner fig. 3, der de midterste er lengst. De øvre
(fig. 3 a–c etc.) og de nedre (fig. 1 b–g likeledes v–z) er kortere. Bladflikene
(eksempelvis fig. 3 d–g etc.) er oftest hele. De fertile stenglene er formet slik at
de først blir synlige om høsten, tegnet sammenstilt på fig. 1 C og med fig. 2. Fra
disses nedre deler (for eksempel fig.1 p) vokser det frem på begge sider mange
ganger små blad som likner dem som sitter nederst på de sterile stenglene (for
eksempel 1 b–g likeledes v–z). De fertile delene er ordnet i en klase (fig. 1 C,
S, M–U etc.). De enkelte grenene på denne (for eksempel h–l, m–o etc.) har
nærmest toradete aks med ledd som først er brunaktige eller mørkt grønnlige,
tilstøtende og vanskelige å skille fra hverandre, deretter oftest rundlig formet,
distinkte, brune (fig.1 C q–t etc.). Disse blir formet som små kuler ved at de
fertile, smale bladene ruller seg sammen og er innoverbøyde, innledningsvis når
sporehopene knapt er synlige og til de etter hvert åpner seg og viser de tallrike,
gulnende, kulerunde kapslene [sporangiene]. Mikroskopet viser at de er glinsende,
hinneaktige, halvt gjennomskinnelige. De sitter på et håret skaft festet til bladet,
og er omgitt av en stor sirkel eller en ledd-delt ring som er besatt med skrå,
parallelle linjer [annulus]. Den leddelte ringen er elastisk, noe man kan slutte seg
til fordi den i alle kapsler, som er skåret over horisontalt (disse er alle modne, og
har frembrakt frø) [dvs. sporer], under mikroskopet viser seg å være utstrakt. Det
skjer ikke bare om høsten, men når det gjelder kapslene [sporangiene] som er til
overs fra forrige år, også om våren. Jeg har undersøkt dette med mikroskopet hos
Polypodium officinalis , Phegopteris, Lonchitis, Filix-mas og femina, Arctostictum
septentrionale , Osmunda spicant etc. Frøene [sporene] er tallrike, små, ovale og
gule. Se videre hos Amman in act. petrop. b. X s. 290. Tournefort in inst. R.H. b. I
s. 538 og følgende og b. III plansje 312 og følgende og spesielt hos Swammerdam
i bibl. nat. mot slutten og plansje 53. Disse sporedannelsene var ifølge de