Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

samme gode ry som våre morbær [han sikter nok til bringebær] både når det

gjelder mengde, størrelse og gode beskaffenhet.

Frukten har svært stor verdi for alle ved sin behagelige smak og sin

bemerkelsesverdige evne til å fuktiggjøre og forfriske, noe som gjør den svært

viktig. Det er grunnen til at den rundt omkring brukes på en fabelaktig måte til

både mat og medisin.

Moltegrøt

påstrødd sukker er i den grad blitt så vanlig i vårt

kosthold at den neppe mangler på noe bord der det er fremsatt stekt kjøtt.

Av saften, presset igjennom en sil, for å fjerne kjerner og annen tykk masse,

delvis, blandet med melk, koker man

Moltebær-suppe

delvis også ved hjelp

av blomstens melk [nektar?] blandet med bærenes saft og omristet, gjøres en

behagelig rett:

Moltebær-melk

; som settes frem som desserter ved høytider.

Friske

bær

spises enten uten eller med blomstens melk [nektar?], også syltete, som i

høy grad er gode for ganen, utmerkete hvis de som rå og hele syltes etter at de

er fullmodne. Svært klar saft som av egen kraft smådrypper fra utvalgte friske

bær kokes med hjelp av sukker til en ytterst delikat gelé. De som er opptatt av de

elegante og dyrebare desserter tilbereder også en «eclegma» [egentlig en medisin

som løses lett i munnen: latverge, se note], i stedet for marmelade, som først

oppnår dennes [marmeladens] fasthet når man tilsetter husblas [en slags gelatin]

som er oppløst i vin. Fra saften fremstilles av de fleste innfødte en behagelig og

helsebringende drikk mot skjørbuk, en skikk som for tiden delvis opprettholdes i

Hadsel i Nordlandene og for øvrig. Hva angår måten å tilberede den på, kan man

lett plukke det opp fra Joh. Paulli fl. oec. dan. s. 365. Samene bevarer bærene

hele vinteren delvis i snøgroper, delvis i stivnet reinmelk. Nordlendinger og andre

drikker, for å frembringe svette før de går til sengs, oppvarmet moltesaft blandet

med små porsjoner av sprit fra druer eller korn [brennevin]. Helt og holdent den

samme blandingen eller i blant bærene alene som «rob» [konsentrert, sukret saft]

varmet i brennevin med et lindukomslag anvendes utvendig på deler av kroppen

som har utviklet rosen. Se for øvrig om syltetøy, sirup eller sprit av molte hos den

berømte Th. Bartholin i M. D. D. s. 105 også i C. M. H. s. 515, samt S. Paulli i

floraen på siterte sted og quadrip. s. 404. Syltete bær anbefales av Linné brukt

mot tæring og blodhoste. Selve planten og med bær fortæres av kveg, geiter, får

og svin. Hverken hester eller reinsdyr avviser planten. Om reinsdyr se act. stockh.

for 1750, månedene april–juni s. 99.

[Gunnerus’] Note: I året 1765 ødela frost i måneden august alle bær ved Nidaros

[Trondheim].

Note: Latverge: legemiddel til innvortes bruk, bestående av en grøtlignende

blanding av faste og flytende stoffer. Kilde: Ordbog over det danske Sprog,

Historisk ordbog 1700–1950. Se også nr. 299.

VII [7].

Viburnum Opulus

[

Viburnum opulus

, korsved], med lappete blad:

kjertelhårete skaft.