Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

På norsk

Field-rug; Stoort-Veigræs

ifølge Oeder.

Pærlegræs

ifølge Strøm. I

Nidaros [Trondheim], i Gauldal,

Hare-rug

; i Soknedal

Fule-mat

(det er

Fugle-

mad

), i Oppdal

Raape, Raapaa, Purke-root

Vokser i beiter og enger meget vanlig, blomstrende i månedene mai og

begynnelsen av juni nær Nidaros [Trondheim]. Jeg så den i 1759 i Vardø i Øst-

Finnmark.

I tider når avlingen svikter, bør de fattige bøndene meget omhyggelig samle inn

røttene, som finnes over alt i store mengder, til daglig føde, og spesielt for å bake

brød. Det samme blir anbefalt av samene, spesielt av dem fra fjellene. Men at

disse røtter er spiselige viser ikke bare de forslukne bondeguttene tilstrekkelig

med sine eksempler [i gode tider], men også Oppdalsbøndene som i nødsårene

1740–1742 ofte var plaget av sult. Også i Jakutia i Sibir har man lært dette, og

de lager grøtmel av de samme røttene og blander det enten med melk eller kokt

fløte. Gmelin beretter dette i sin itin. sibir. 2, s. 469 og følgende. Spises også av

tungurene, som meget omhyggelig skaffer seg disse om sommeren, ikke bare fra

marken, men også fra ganger til jordekorn. De samler dem meget omhyggelig i

et vinterlager. Gmelin på siterte sted s. 126 Coll. s. 50 og Amman på siterte sted

[Amman ruth.]. Spirende frø [yngleknopper] og knoller med melk, kalt: Raape-

soll, spises normalt av bøndene i Oppdal, særlig av barn. Avkok av røttene brukes

av tatarene i Sibir mot plager ved rennende mage [diaré] ifølge Amman på siterte

sted.

X [10].

Cardamine pratensis

[

Cardamine pratensis

, engkarse], med finnete blad

der de basale småblad nærmest er runde; med avlange [blad] på stenglene.

På norsk og dansk:

Enge-Karse, vild Karse

Vokser i enger og fuktige beiter for eksempel ved gården Berg og for øvrig meget

vanlig, blomstrende i månedene mai og juni ved Nidaros [Trondheim]. Iblant

forekommende med fylte blomster som jeg har sett rikelig ved veien mellom Berg

og Blessevold [Blusuvoll] den fjerde juli i året 1764.

Om våren anvendes bladene i salater, som jeg har fått hos en del folk.

XI [11].

Hippophae Rhamnoides

[

Hippophaë rhamnoides

, tindved], med avlange

blad.

På norsk

Tin-vedd

Vokser i store mengder på Tautra ved Nidaros [Trondheim] og likeledes Lade;

på Ørlandet sært rikelig ved veien som leder fra Bayene [Beian] til gjestgiveriet,

og nær ved veien som går til Austrått, i Nærøy og for øvrig i Nordlandene på

havstrender. Blomstrer om våren før bladene er utviklet.

Bøndene i Bindal, Nærøy og andre skal bruke et avkok av barken, bladene og

blomstene med godt resultat som et avkok på legende bark. Den fortelles å ha

vanndrivende og diuretisk kraft.

Blad, som jeg selv har sett, tiltrekker hester, som likevel straks unngår den som

fôr når de har følt tornene som beskytter dens frukter. Faktisk fortærer får og