66
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Tussilagfo farfara
s. 65 nr. 169 kalles på forskjellige steder i Trøndelag
Leerfivel
, i
Surnadal
Heste-klov
.
Convallaria bifolia
s. 68 nr. 180 kalles på forskjellige steder
i Norge
Smaa
-
skjørp
.
Anthericum calyculatum
s. 70 nr. 190 kalles på Nordmøre
Vald
-
sax
eller likeledes
Vold
-
saxe
.
Alchemilla vulgaris
s. 70 nr. 192 kalles blant
fjellbøndene i Romsdal og i Lesja
Murri
- eller
Murru
-
stak
, likeledes
Jomfru
Mari
-
stak
.
Achillea millefolium
s. 71 nr. 194 kalles på Lesja i Gudbrandsdalen
Qvit
-
røllike
.
Sphagnum palustre
s. 73 nr. 202 kalles i Romsdal
Graa
-
mosse
.
Caltha palustris
s. 77 nr. 216 kalles i Romsdal
Dobbelt Soløj
eller
Bekke-blom
,
på Nordmøre liksom på Sunnmøre
Soløje
.
Nardus stricta
s. 78 nr. 221 kalles i
Gudbrandsdalen
Fintopp
.
Lichen paschalis
s. 88 nr. 268 kalles i Romsdal
Krul
-
mosse
.
Lycopodium clavatum
s. 89 nr. 274 [sidetall og nummer er feil, skal være
79 og 224] kalles blant fjellbønder i Romsdal og i Lesja
Kraak
-
stiig
.
Antirrinum
linaria
s. 89 nr. 273 kalles i Romsdal
Dødninge-hoved
.
Populus tremula
s. 57 nr.
137 kalles på dansk også
Bever
-
Esp
eller
Beber
-
Esp,
og
Rubus chamaemorus
s. 6 nr. 6 kalles på preussisk
Pautckenbeeren
ifølge Wulff. Endelig om
Lichen
barbatum
s. 66 nr. 175 se Oecon. mag. II, s. 326. De øvrige ting som i noen grad
kan belyse denne del av floraen, må jeg la utestå til en annen gang. Måtte den
velvillige leser i rimelig grad verdsette det som jeg legger frem i denne omgang.
Jeg betviler ikke at han vil unnskylde de småfeil som kanskje har sneket seg inn,
særlig om han tar de vanskeligheter i betraktning som kan plage en som sitter
meget langt fra nesten alle botanikere og alle offentlige bibliotek, og som med
egen anstrengelse har villet trenge inn i botanikkens helligdommer, samtidig som
de sterkt økende gjøremål i hans embete hele tiden har avledet ham fra dette. Hva
angår floraens annen del, vil fullførelsen av den avhenge mye av den tydelige
og entusiastiske holdningen [som kan spores] hos mine kjære landsmenn, især
hos botanikerne. Den fortreffelige kompetansen hos de samme personene har
meget omhyggelig bidratt til å skaffe meg sjeldne planter og gjort meg kjent
med botaniske iakttakelser, på det teoretiske eller praktiske plan. Da gjenstår
bare dette: Måtte den største og beste Gud sørge for at hans eget udødelige navns
glorie og mange menneskers nytte blir større, også gjennom dette verket [dvs.
floraen].
Gitt på gården Berg nær Nidaros [Trondheim] den 29. mars 1766.




