65 / 508
GUNNERIA 80, 2016
63
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
den, i fedrelandets interesse. Mine lange, årlige reiser – til lands og til vanns
– til menighetene bidro i stor grad til å realisere denne målsettingen. Dessuten
bidro mine gode landsmenn ved å fortelle meg med entusiastisk iver hva som i
naturens rike etter deres syn var verd oppmerksomhet. Som det fremgår av de tre
volumer av Acta Nidrosiensia [Det Trondhiemske Selskabs Skrifter] som allerede
er utkommet, har jeg bare tatt for meg dyreriket og til dels det som kan kalles
mineralriket. Men ut fra mitt fedrelands særegne behov, kreves det mest av alt en
flora, og en som uten vansker kan skaffes til bruk både i spesielle og alminnelige
sammenhenger. Derfor har jeg ingen betenkeligheter med å starte dette arbeidet,
selv om det har vært meget vanskelig. Jeg vil derved også gjøre en innsats for det
berømte kongelige botaniske institutt på alle måter. Jeg hadde først bestemt meg
for å forfatte en norsk flora på dansk og latin, men da jeg følte at det var fare for
at mengden av botaniske faguttrykk skulle skremme bort alle ulærde lesere fra
den, ombestemte jeg meg. Jeg tror likevel at den nytten som jeg tilstreber, kan
oppnås. For de ulærde kan nemlig ved hjelp av de lærde finne det de ønsker [i
boken]. Jeg syns likevel at det hadde vært lettere for de ulærde hvis man hadde
laget en forkortet utgave av floraen, skrevet på et dagligdags språk som en hvilken
som helst student lett kan oppfatte, og der alle botaniske uttrykk unntatt den
«triviale linneanske betegnelse» [se nedenfor] var utelatt. Noen vil nok ønske at
utgivelsen av denne floraen ble utsatt, slik at en så stor samling av planter kunne
ordnes i systematisk orden. Men hvis utgivelsen av den skulle utsettes så lenge,
frykter jeg at den neppe vil bli publisert i min levetid. Derfor har jeg ment at det
var fornuftigere å presentere de norske plantene etter hvert som jeg er blitt kjent
med dem, uten noen systematisk orden. For å komme i gang – måtte Gud bifalle
prosjektet – fremlegger jeg i denne første del 365 planter, de øvrige i andre del.
Hvis jeg oppdager nye planter etter dette, vil jeg beskrive disse senere i våre Acta
Nidrosiensia. Ut fra disse [skrifter], vil jeg, når jeg har skaffet et tilstrekkelig
antall, lage en forkortet utgave av floraen i systematisk orden, hvis jeg [til den tid]
vil være i live. Hvis ikke [jeg er det], vil en lærling i botanikkens tjeneste kunne
utarbeide den. Jeg fremviser alle de planter, som jeg gjennomgår, med linneanske,
men ofte også med andre botanikeres navn og beskrivelser. Dessuten, så langt
det er nødvendig, utstyrer jeg dem med særegne definisjoner eller beskrivelser og
med de spesielle «trivialnavnene» [dvs. Linnés forenklede, binære nomenklatur]
samt med mange illustrasjoner både i floraen og fra våre Acta Nidrosiensia, med
de nødvendige tilføyelser. Forøvrig kan det som jeg har presentert i denne del av
floraen [i forhold til Linné] oppsummeres i følgende punkter:
I. Til planter som synes å være nye ifølge Linnés Systema [naturae] 10. utg. og
Species plantarum 1. utg. Til disse fører jeg naturligvis seks
Fucus-
arter [tang]: 1)
hyperboreum
nr. 61. 2)
virgatum
nr. 93. 3)
ovinum
nr. 210. 4)
caprinum
nr. 211. 5)
bifurcatum
nr
.
212 og 6)
pinnatum
nr. 213.
II. Til planter som er tidligere kjent, men ikke før oppdaget og beskrevet av
en botaniker i Norden. Hit hører: 1)
Polypodium
lonchitis
nr. 49.
2)
Primula