114 / 508
112
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Svin og geiter setter pris på blad og bær, men det gjør ikke sultent kveg og får,
som begge avviser den.
CX [110].
Salix reticulata
[
Salix reticulata,
rynkevier], med avrundete, hele,
glatte blad.
[Ingen norske navn.]
Vokser for ikke å nevne fjellene også på Hopseidet, Finnmark hvor jeg samlet en
liten gren med rakler i begynnelsen av juli i året 1759.
CXI [111].
Salix herbacea
[
Salix herbacea
, musøre], med øreformete, glatte,
sagtannete blad.
På norsk
Fjeld-mo
ifølge Strøm.
Vokser på fjellet, for eksempel i Oppdalsfjellene: Vangsfjellet, svært rikelig, hvor
jeg samlet den blomstrende i begynnelsen av august i året 1764.
Et ypperlig fôr for kveg og hester som de setter pris på ifølge Strøm i brev. Jeg
har selv også sett at hester på Vangsfjellet aller mest har foretrukket denne planten
fremfor de andre fjellartene. For svært ofte, når de er blitt tiltrukket av andre
planter, har de alltid vendt tilbake til denne med stor appetitt.
CXII [112].
Origanum vulgare
[
Origanum vulgare
, bergmynte], med avrundete
aks som sitter samlet, og ovale høyblad som er lengre enn begrene.
På norsk i dalene ved Nidaros [Trondheim]
Skov-mynte, Skar-mynte, Klev-humle
eller
Vild-Mynte
ifølge Strøm.
Vokser vanlig i de trange ravinene i Rennebu: Flåkleiva der jeg samlet den
blomstrende 4. august i året 1764. Deretter har jeg også samlet den 13. august på
Byneset i berget, sikkert ikke langt fra der hvor pastorens hus ligger. Oppdaget
rikelig på Romerike i Christiania prestegjeld av Ramus og andre steder. Bøndene
bruker den i stedet for dyrket timian og oregano. Svenske embetsmenn buker den
som valborgste.
Regnes av Chomelius blant planter som anvendes mot hodeplager. Som pulver
forhindrer den ved utvendig bruk «tenesmer» [smerter knyttet til forstoppelse]
ifølge Tabernaemontanus og S. Paulli. Urten farger ull rødlig ifølge von Linné.
Fargemetoden er beskrevet hos Jo. Linder i verket art. ting. s. 40 og etterfølgende
sider.
CXIII [113].
Statice armeria
[
Armeria maritima
, fjærekoll], med enkel,
hodebærende, bar [bladløs] stengel.
På norsk
Gaase-blomster
ifølge Strøm.
Vokser i Åfjord, oftest på stranden hvor den i måneden august i året 1763 ble
oppdaget og samlet av Herr Tonning. Vår plantes blad er gressaktige og den føres
av engelskmenne og Kylling i Danmark, som varietet til «Caryophyllus montanus
major, flore globoso» C.B. [frasenavn hos C. Bauhin], men ikke til «Gramen
polyanthemun majus» hos Dodonaeus. Gjess liker den ifølge Strøm.