110 / 508
108
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Litteratur
Balvoll, G. & Weisæth, G. 1994. Horticultura. Norsk hagebok fra 1694 av Christian Gartner. –
Landbruksforlaget.
Eckblad, F.-E. 1992. Søterot,
Gentiana purpurea
og Linné. – Blyttia 50: 13–17.
Galten, L. 2014. Søterot
Gentiana purpurea
i Norge – med vekt på forekomstene i Trøndelag. –
Blyttia 72: 73– 94.
Lie, O. 1765. Efteretning om nogle Naturalier. – Det Trondhjemske Selskabs Skrifter 3: 573–576.
Tybjerg, H. 1999.
Gentiana purpurea
L. i Norge hos Linné og andre. – Kgl. Norske Vidensk. Selsk.
Skr. 1999– 4. 38 s.
XCVIII [98].
Angelica archangelica
[
Angelica archangelica
, kvann], med
uregelmessig inndelte blad.
På norsk
Quanne, Quan-root
, og som eldre når den når blomstrende alder:
Sløjke
eller
Sløke
. På samisk
Fadno, Fatno, Vadno, Fadno-ruotas
(det er
Quan-root
),
Fadno-raesse
(
Quanne-græs
) som utvokset også
Bosk.
Vokser overalt i fjelldalene, også ofte på øyer, blomstrende i måneden juni.
Rå stengler av de voksne plantene kalles av nordmennene:
sløjke
og av samene:
bosk,
før blomstringen blir den avbarket av samene og ofte også begjærlig spist av
nordmenn.
Samene deler den opp i smale skiver (slik norske bønder gjør med sitt hurtigbrød
[flatbrød] og spiser den med olje av fiskelever [tran]. Av dette lager de på
nordmennenes vis en «suppe» som populært kalles mølje. I 1740, på grunn av
uår, spiste bøndene i Nordlandene ikke bare stenglene eller bladene, men også
den oppmalte roten blandet med mel. Fra margen av dens stengel lages det også
et slags mel som det kan bakes brød av. Om røttenes medisinske bruk, se S.
Paulli på siterte sted, quadrip. s. 199, de Buchwald specim. s. 44 og J. Paulli fl.
oec. på siterte sted. De [bøndene i Nordlandene] samler røtter om våren til god
husholdningsbruk.
Søterot
Gentiana purpurea
, med
store, buenervede blad i rosett og grov
rot. Foto Eli Fremstad, fra Odda i
Hordaland.
Kvann
Angelica archangelica
, blad
med karakteristisk oppblåst slire, uten
lokalitet. Folio 349, TRH V-187298
(98.1). De kraftige stenglene
har mange anvendelser. Foto Eli
Fremstad, fra Kongsvoll i Oppdal,
Sør-Trøndelag.