112 / 508
110
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
På norsk i Romsdalen og andre steder
Haarvæxter, Haarvoxter
; sørpå og i
Romsdal
Smørbuk
, dessuten
Søster-græs
ifølge Strøm.
Vokser i fjellene ved Nidaros [Trondheim], og dessuten i dalene, hvor jeg vidt og
bredt har samlet den og deretter plantet den i hagen. Den finnes også rikelig på
Romerike ifølge Ramus, likeledes i Valdres ifølge Ruge, og stundom oppdaget
ved havstrender ifølge Strøm. Blomstrer i måneden juni.
Bladene er blågrønne, avlangt ovale, oftest tannete, mest mot spissen. Roten er
knollaktig, og utsender rosenduft.
Roten leger skjørbuk ifølge Pontoppidan. Ifølge Ruge er den likeledes en velegnet
hodemedisin, dels anvendt som omslag utvendig, dels innvendig som avkok.
Avkoket anbefales også av noen som virksomt mot nyrestein. Bøndene vasker
også håret i avkoket for å stimulere veksten. Grønlenderne spiser roten ifølge
Egede. For å styrke avlingen anbefaler den høylærde og nå avdøde Herr Hermann
Ruge (på plansje V) for fjellbøndene å plante den i fjellene. Kveg liker blad og
røtter svært godt.
CIV [104].
Galium boreale
[
Galium boreale
, hvitmaure], med avlange, trenervete
blad i grupper av tre, opprette stengler og småhårete frukter.
På norsk
Mour, Hvit-Mour, Taagmilde
: sørpå, for eksempel i Gudbrandsdalen og
Sunnmøre i Bergens stift:
Fægre
.
Vokser overalt i tørre enger. Blomstrer i månedene juni og juli. Ved hjelp av
røttene farger nordmennene overalt i disse sogn og andre steder tøyet rødt, etter
at det som skal farges ved hjelp av skogjamne og blad av bjørk eller dvergbjørk
har fått en gulfarging. Fargemetoden som anvendes på Sunnmøre er svært
omstendelig forklart hos den ærverdige Herr Strøm på siterte sted.
Blir avvist av reinen.
CV [105].
Galium verum
[
Galium verum
, gulmaure], med mange linjformete blad
og korte blomstrende grener.
På norsk
Mour, Guul-mour, Jomfru Mariae seng-foor
; på Sunnmøre:
Mari-fægre
,
Opskred-fægre
ifølge Strøm.
Vokser overalt på tørre og avsvidde steder, blomstrer i månedene juni, juli og
august.
Blomster kokt med alun farger ull gul, og roten gir rød farge. Bladene får melk til
å stivne som en løype. Hos englenderne blandes den med løype for å fremstille
meget raffinerte oster, se Ray hist. s. 482 og J. Paulli fl. oec. på siterte sted. Urten
eller dennes pulver sies å stanse blodstrømmer og å helbrede blødninger hos kveg.
Reinen avviser planten.
CVI [106].
Dryas octopetala
[
Dryas octopetala
, reinrose], med enkle blad.
[Ingen norske navn.]
Vokser ikke bare i fjellet, eksempelvis i Meldalsfjellene (hvor jeg har fått den fra,
samlet i juli med svært vakre, hårete frø av student Junghans), og andre steder