Gunneria 80

118

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Vokser i måneden august i skog og lyngmark, også vanlig ved Nidaros

[Trondheim]. En del stilker spises av borgerne i byen Nidaros [Trondheim],

jevnfør Müller på siterte sted.

Kveg, får, griser og ikke minst rein blir tiltrukket av den, men når den blir rikelig

og ofte fortært, sies den visselig å gi mindre melk.

Note: Det finnes ikke belegg i herbariet. Eckblad & Høiland (1985, s. 7) mener at

trolig er flere arter blandet sammen, som seig kusopp

Suillus bovinus

og steinsopp

Boletus edulis

, og at det forhåpentlig var stilken til steinsopp som ble spist av

borgerne i Trondheim.

CXXXIV [134].

Impatiens noli tangere

[

Impatiens noli-tangere

, springfrø], med

enkle, flerblomstrete stengler, ovale blad og kneaktig svellende grener.

På norsk

Springfrø

; i Orkdal ofte

Norske Balsamine

Vokser på skyggefulle steder her og der, svært vanlig i Orkdal og Meldal;

blomstrer i månedene juli og august. Ingen steder angitt blant særlig skadelige

planter.

CXXXV [135].

Sonchus arvensis

[

Sonchus arvensis

, åkerdylle], med hårete

begerskaft i halvskjerm, og blad hjerteformete ved basis.

På norsk

Bløt-tistel

, dessuten

Dill

eller

Dille

Vokser oftest på leiråkre, svært vanlig; blomstrer i månedene juli og august.

Meget godt likt som hestefôr. Etterstrebet av får og griser.

Note: Det ligger 19 belegg under dette nummeret i herbariet. Nummer 135.1 er

krusetistel

Carduus crispus

og nr. 135.19 er stivdylle

Sonchus asper

CXXXVI [136].

Anthericum ossifragum

[

Narthecium ossifragum

, rome], med

sverdformete blad, og lodne støvbærere.

På norsk

Sturgræs

; act. Barth.

Liaa-græs, Romme-græs

ifølge Oeder. I Nidaros

[Trondheim] og Bergen

Valsax,

dessuten

Stikle-

eller

Krøkle-græs

. I Åfjord

Bjøn-

brodd

(det er gramen tenerum ursinum: lite bjørnegress).

Vokser rikelig i Åfjord, i Orkdal og for øvrig. Er samlet av Herr Doktor Henrici

på hans egen gård Stene [Steinan]. Blomstrer i månedene juli og august. Folk

ved kysten av Åfjord bekrefter enstemmig at denne blir fortært av kveget uten

skadevirkninger, og at disse dyrene særlig om våren ivrig trakter etter den. Det

har lenge vært en myte at den har kraft som virker til å svekke kvegets bein, noe

ingen bønder har trodd om den, ettersom de har fortalt at hoftelamme og lite

muskuløse dyr, eller de med svake føtter, er sunne og friske.

Note: Nummer 136.3 i herbariet er storsandlilje

Anthericum liliago

, som trolig

stammer fra Sverige eller Danmark.