Ulv! Ulv!

Ulv! Ulv!

Bildekarusell UlvUlv

  • Boks hvor mange kan lukte på ulvetiss

  • fire barn leker dukketeater med ulvefigurer

Ulv! Ulv!

Ulv! Ulv!

Hvorfor vekker ulven så mange sterke følelser i oss? Besøk utstillingen Ulv! Ulv! og bli litt klokere.

I Norge har debatten om ulv rast i mange år, og det er en viktig bakgrunn for at forskere på NTNU Vitenskapsmuseet har undersøkt hvor den norske ulven kommer fra.

Med utgangspunkt i dette, har vi lagt en utstilling om ulven som har som mål å gi deg større innsikt i samspillet mellom mennesker og ulv.

Utstillingen forteller historien om den norske ulven, som har eksistert i det vi i lag kaller Norge siden siste istid, for over 10 000 år siden. Her blir du kjent med ulven både som art og symbol. Vi forteller om ulvens særtrekk og liv og forskning som gjøres på arten. Du får vite hvordan ulven ble til vår beste venn; hunden, og hvordan synet på ulven har endret seg fra vikingtid til i dag. Vi belyser også den komplekse konflikten knyttet til dette rovdyret, og gir deg mulighet til å danne dine egne meninger om ulvens skjebne i Norge.

Målet er at utstillingen skal være en arena for refleksjon og opplyst debatt.

Utstillingen står til 01.02.23

Ulv! Ulv!

Illustrasjon tekst Ulv Ulv

Fra fabel til fakta

Fra fabel til fakta

Skjeletter av ulv og hund utstilt

Den første arten som mennesket domestiserte var ulv. Den kaller vi i dag hund. De tidligste sikre fossilfunnene av hund er 14,200 år gammelt. Men det er grunn til å tro at ulven ble domestisert, enten én eller flere ganger, kanskje for mer enn 30,000 år siden. Dette kan ha skjedd i Europa eller også Asia, eller flere steder.

Domestisering av hund er på mange måter starten på menneskenes totale dominans i verden. Jordbruksrevolusjonen er nøkkelen for å forstå dette og det var bare mulig gjennom domestisering av noen få nøkkelarter av gress og pattedyr. Ulv var det eneste rovdyret som ble domestisert, den eneste toppredatoren, og det var den første ut i rekken, lenge før gris, sau, geit, ku og hest.

Ulv er kanskje den arten som ligner mest på mennesker i noe av det som i aller største grad karakteriserer oss som art: nemlig evnen til samarbeid. Sjimpanser ligner på mennesker på mange måter, både i adferd, altruisme og etikk, men evnen til samarbeid for å skaffe mat er mer lik ulvens måte å løse problemer på. Man kan spekulere i om mennesket lærte noe om sosial dynamikk og deling fra ulv. Kanskje det ikke bare var mennesket som domestiserte ulven.

tegning av stor ulv og mann med kappe og hjelm

Ulven var et forbilde for jernalderens krigere her til lands, fordi den var fryktløs og god til å jakte i flokk. Den ble ansett som et mytisk dyr som var farlig, men som også hadde mot og styrke. Mannsnavnet Ulv ble brukt alt fra 400-tallet. Det ga styrke og jaktlykke til den som bar navnet.

De villeste krigerne i vikingtid ble kalt berserker, og kledde seg i ulveskinn før de gikk i strid. Beretninger forteller at de var fryktinngytende og spesielt brutale. Dette er noe av bakgrunnen for at man mente enkelte mennesker kunne omskape seg til rovdyr.

I norrøn mytologi har ulven også en spesiell plass. Odin var krigernes gud, og tok ulveham når han var sjaman. Han hadde også to temte ulver som følgesvenner. Men også den mørkere siden i rovdyret kom frem. Selveste Fenrisulven var umulig å temme og måtte holdes i lenker. Han fremsto derfor som en evig trussel mot gudene (æsene) og mot ordenen i menneskenes verden, Midgard. Ved Ragnarok går verden under. Kaos hersker og ulvens lenker slites. Fenrisulven sluker til slutt Odin i en ildsprutende kjeft. Dette er et godt bilde på hvordan vikingene skilte mellom temt ulv (hund) og vill ulv.

Gjennom dekor på gjenstander og smykker mente man at ulvens egenskaper kunne overføres til mennesker. Derfor finnes det ulv, eller ulvelignende dyr, på noen våpen fra jernalderen. Men også smykker har ulv i sin dekor. I dette ligger nok både en beundring og en ærefrykt for de egenskapene man forbandt med ulven. Smykker med ulvedekor hadde kanskje også en beskyttende virkning mot farer.

Ved innledningen til middelalderen var ulven et fryktet, men respektert rovdyr, nært knyttet til tidens krigerideal. Overgangen til fast dyrehold av kyr, sau og rein endret naturlig på menneskenes holdning til ulven. I det nye verdensbildet som ble innført med kristendommen, var mennesket naturens hersker og respekten for ulven endret seg til frykt. Enkelte stavkirker fra denne tiden er utsmykket med mytene om hvordan Odins sønn drepte Fenrisulven.

I utstillingen viser vi hvordan synet på ulv har endret seg gjennom tidene. Her kan du se flere gjenstander fra våre arkeologiske samlinger med avbildning av ulv fra både vikingtid og middelalder

Ustoppet ulv i utstillingen Ulv! Ulv!

I Norge og Sverige var ulven funksjonelt utryddet på 60-tallet og kun sporadiske observasjoner ble gjort før to innvandra ulver noe uventet etablerte seg og ynglet i sørlige del av Skandinavia på starten av 80-tallet – 1000 km fra nærmeste etablerte ulvestamme i øst.

Dette ulveparet fikk flere kull sammen, men ulvestammen økte ikke særlig i antall før neste innvandrende hann etablerte seg i 1991. Etter dette er det registrert flere innvandrende individ, men få av disse klarer å etablere seg og bidra til nytt friskt blod til ulvestammen. I 2021 har en ny innvandret ulv fått avkom og hvis minst en av valpene selv klarer å finne seg en make og yngle vil dette bli regnet som den sjette etablerte innvandreren siden 80-tallet.

Grensen mellom Norge og Sverige skjærer gjennom ulvens kjerneområde i Skandinavia, og vi omtaler disse ulvene som den norsk—svenske ulvestammen. Selv om den er blitt forsket på i 40 år er det fortsatt mange som stiller spørsmål ved hvordan ulvene kom seg hit, hvor de kom fra og om ulven er «renraset» eller har innblanding av hund. Hører dagens ulvestamme hjemme i Norge?

I perioden 2019 – 2021 har NTNU Vitenskapsmuseet samlet inn 1814 prøver fra så å si hele utbredelsesområdet til arten Canis lupis og uført helgenomsekvensering av DNA på i alt 1300 ulike prøver. Prøvematerialet inkluderer også hund, historiske ulveprøver og ulver fra ulike dyrehager. Dette er gjort for å finne det genetiske opphavet til dagens ulvestamme i Norge og Sverige.

Helgenomsekvenseringen (en prosess der du kartlegger hele arvestoffet til en organisme) viser at dagens norsk-svenske ulvestamme opprinnelig kommer fra Finland. Vi ser også at det er svært mye innavl i dagens ulvestamme.

Det er også sannsynlig at ingen av ulvene i dagens bestand har sin opprinnelse i den historiske skandinaviske bestanden som eksisterte fram til 1960-tallet. Det slektskapet finner vi i dag kun i ulver i dyrehager.

Åpningstider og billetter

Åpningstider og billetter

Tirsdag - fredag: 10.00 - 16.00
Lørdag - søndag: 11.00 - 16.00

Museumsbutikken er i tillegg åpen mandager 10.00 - 16.00

Åpningstider på offentlige fridager

Planlegg og kjøp billett