Da jeg, Solveig og Ida Marie dukket opp på mikrofilmrommet tirsdag den 25. oktober for å gjenopplive minner om en heller kritisk anmeldelse av Redaktør Lynge skrevet av ingen mindre enn Arne Garborg, var det litt av et syn som møtte oss. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet har investert PENGER i en flunkende ny mikrofilmscanner!!!! Denne maskinen […]
Denne uken skulle vi endelig få sett på avisartiklene Emil Jonas skrev i 1878, men i det vi slo på maskinen inne på biblioteket støtte vi på tekniske problemer. Tilfeldigvis sluttet mikrofilmleseren å fungere den dagen vi kom med de riktige filmene, så vi må nesten bare spare det vi håper er det beste til […]
En mann som hadde stor betydning for litteraturen omkring det moderne gjennombrudd var den danske forleggeren og etatsråden Frederik Hegel (1817-1887). Som en av pionerene innenfor nyere forlagsvirksomhet på 1850-1880-tallet ble Hegel, ansett som en svært viktig mann – dog også som en mellomann og bindeledd mellom flere dansk – norske forfattere. Men hvordan? Vi […]
Denne uken er vi blitt ferdige med de individuelle sammenligningsoppgavene vi har holdt på med de siste 3 ukene. I dag kan du kose deg med innspurten. Martine har skrevet om hvordan reklame ble direkte eller indirekte rettet mot kvinner i 1875, sammenlignet med 1895. Som vi har sett i tidligere blogginnlegg er det en […]
Utgave nr. 2 fra 1893, er en spesielt interessant utgave av Verdens Gang. Som vi vet, i alle fall innad i bloggruppen, er unionsspørsmålet sentralt i romanen Redaktør Lynge. Vi vet at Knut Hamsun var svært skeptisk til Ola Thommesen, og ønsket spesielt å advare folk mot hans vingling i unionsspørsmålet. Redaktør Lynge skulle være […]
I de to ukene som har gått her jeg konsetrert meg om bokreklamer i Aftenposten fra førjulsuka i 1875, 1895 og bokreklamer i dag. Det jeg forventet å finne var at reklamene utvikler seg til å bli mer fokusert på tittel og forfatter. Mer av den typen ”bokfavoritter” og ikke så mye hvem som er forlegger eller […]
Hvordan påvirket introduksjonen av telegrafen det norske samfunnet? Hvilke konsekvenser får den nye, banebrytende teknologien for forfattere og gjennombruddslitteraturen – og hvordan stilte mesteren selv seg: Henrik Ibsen? I Norge sto den første offisielle telegraflinja ferdig den 20 desember 1854. Den 1. januar 1855 ble linja høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen, da en gruppe […]
I vår sammenligning av den norske versjonen av “Samfundets støtter” og Emil Jonas’ oversettelse til tysk nærmet vi oss stadig raskere slutten av boken. Nå nådde vi endelig fram til den siste siden og ser at Emil Jonas’ forandringer i de første 2 aktene også gjenspeiler seg i resten av stykket. Videre jobbet vi med […]
Intro til konseptuell kunst «In conceptual art the idea or concept is the most important aspect of the work» skriver Sol LeWitt i sitt «manifest» om konseptuell kunst (1967). Denne uken har vi bevegd oss inn i den konseptuelle kunsten og litteraturens verden, en verden hvor vår oppfatning av hva litteratur kan være, virkelig blir […]
Samuel Becketts stykke ”Krapp’s last tape” fra 1958 var utgangspunktet for vår lesing av teoritekstene til Wolfgang Ernst og Jesper Olsson denne uken. I stykket blir vi presentert for en redusert 69 år gammel mann ved navnet Krapp som bor alene i sin egen mørke hule. Krapp sitter på fødselsdagen sin med en båndopptaker for […]
Av Marit Sjelmo Det er ikke bare studentene som har kollokviegruppe og hjemmelekser. I TMBs lesesirkel leser og diskuterer vi også litteratur som har relevans for de faglige interessene til forskningsgruppen – blant annet teori om litteratur og geografi, kart, steder og romlighet, teori om litteratur og teknologi, og studier i nye forskningsmetoder innen digital […]
By Joachim Friis In the very beginning of the year where no sign of pandemic crisis had made its way to our latitudes, a big part of the research group on Literature, Technology and Media travelled to Paris. Here, we had been kindly hosted by Centre Universitaire de Norvège à Paris (CUNP) to gather scholars […]
On May 20 we submitted our application to The Research Council of Norway for the project ImagiNation. Mapping the Imagined Geographies of Norwegian Literature from 1814 to 1905. The proposed project combines literary geography, infrastructure studies and DH methods (GIS, NER, collocation analysis) to study the shifting (and often conflicting) geographies that 19th century writers […]
