Utgave nr. 2 fra 1893, er en spesielt interessant utgave av Verdens Gang. Som vi vet, i alle fall innad i bloggruppen, er unionsspørsmålet sentralt i romanen Redaktør Lynge. Vi vet at Knut Hamsun var svært skeptisk til Ola Thommesen, og ønsket spesielt å advare folk mot hans vingling i unionsspørsmålet. Redaktør Lynge skulle være «en Roman hed som Helvede, et politisk Ord til Venstre foran Valgene 94» (Larsen, Tilværelsens Utlænding, 2002). Vi har tidligere også nevnt at vi ønsker å se om vi finner direkte koblinger til avisene, og her har vi noe som er nære: En avis som i stor grad omhandler nettopp unionen. Ingen av sakene vi har funnet i denne tilsvarer romanen i direkte forstand, men temaet treffer tålelig.
Ellers av interesse kan man se at avisen nå har ordnet seg med telefon, og tar nå imot både innringertips og abonnementsbestillinger.
En forskræmt professor.
Den første saken vi kan lese i denne avisen er antakeligvis skrevet av Thommesen selv, da den ikke bærer noen signatur. «En forskræmt professor» heter artikkelen, og omhandler en egyptologs spådommer for det nye året. «Professor Lieblein, har sat sig fore at tyde ogsaa Fremtidens, navnlig det nye Aars politiske hieroglyfer». Thommesen skriver at det bare er triste ting å lese i professorens papyrusruller – unionsoppløsning, krig med svenskene og mere til. «Quel horreur!» (så forferdelig!). Sånn skal det altså gå om vi frir oss fra Sverige, mener professoren, og Thommesen ironiserer over dette. Han spør blant annet om det er verre å være i krig med Sverige, enn en annen stormakt som Sverige vil krige mot. Er det bedre at våre sønner dør i krig mot en ukjent stormakt?
En omvendt redaktør?
Sammen med sin knusende artikkel om den forskremte professoren, trykker Verdens Gang et telegram fra Times. Dette telegrammet, eller utklippet fra timessaken er positivt til en unionsoppløsing.
«”I Times løses idag et længre brev fra Dr. Fridthjof Nansen om Unionsspørsmaalet. Nansen kritiserer og berigtiger i sit brev blandt andet flere af de paastande, som Times Berlinerkorrespondent har fremsat i sine breve om den unionelle Stilling paa den skandinaviske halve. Naar konsulatsagen engang er taget op vil, heder det i Brevet, det norske Folk aldrig hvile, før Spørsmaalet engang er endelig løst i overensstemmelse med Norges Ret. ”Vi vil aldrig opgive den minste tøbbel af vor Ret for et frit og uafhengigt Rige.”»
Nansen skriver om Unionsspørsmålet i Times, og skaper kanskje internasjonalt engasjement for saken. Om dette er noe engelskmenn generelt interesserte seg for vites ikke, men Nansen var en betydelig person i sin tid og man kan anta hans stemme var betydelig i samtiden. Hansen tar standpunkt for et fritt og uavhengig rike, og skriver i Times at det norske folk aldri vil oppgi sin frihet.
For å forsterke sine synspunkter trykker altså Thommesen en artikkel ført av pennen til en annen stor person i sin samtid.
Historisk perspektiv
Siste unionsoppslag i denne avisen, er en sak med historisk perspektiv – Striden 1821. Denne utgaven av Verdens Gang inneholder også en eldre sak som kan sees som relevant i forhold til samtidens unionsdebatt. Denne tar for seg stillingen innad i Danmark-Norge og omhandler striden mellom den unionelle konge (Karl Johan) og det nasjonale Stortinget.
”Om national politik kunde man efterhaanden magtet til uforstyrret ordning af sit eget og minst skulde da den nu omstridte Adelssag voldt nogen vanskelighet med den smile afgjørelse, som efter 1814 stod igjen.” (Striden 1821)
Dette er nok en sak vi må anta Thommesen står bak. Saken stiller spørsmål til danskenes intensjoner med Norge. Hadde danskene egentlig Norges interesser for øye?
”Karl Johan truet ikke alene inden sine Riger med magtsprog mod Norges forfatning, men underhandlede ogsaa udenlands om det gjennem Diplomatiet. Og allerede var av svenske tropper det i Fred tilladte antal rykket herind.”
Så hvor står egentlig Thommesen?
Hele denne utgaven av Verdens Gang virker rett og slett som en vag måte å ta stilling på i unionsspørsmålet. Avisutgaven er i helhet negativ til unionen, men spesielt saken om professoren belyser mange av de negative konsekvensene av å gå ut av unionen. Kanskje er det er forsøk på å tilfredsstille alle parter, slik at det er lettere å holde på flere abonnementer, eller så er det kanskje for å vise at unionsspørsmålet er komplisert og nyansert.
Vi vet at Redaktør Lynge ble skrevet over cirka et halvt år, i 1893. Denne avisen er utgitt på nyåret, i nettopp 1893. Vi stiller derfor spørsmålstegn ved Hamsuns kritikk av Thommesen når det kommer til nettopp unionsspørsmålet.
Nå skal det sies at Hamsuns roman stort sett dreier seg om hendelser og avisoppslag fra 1889, men boken ble påbegynt i 1893, og Hamsun skulle således hatt tid til å få med seg utgivelsene som ble utgitt da.
Beste helsing,
Jørgen, Ida-Marie, Solveig og Nora.