Andreas Bentzrød studerer en bachelorgrad i nordisk litteratur og språkvitenskap. Han er leder for linjeforeningen Gengangere, bokhandler og en ivrig skriveentusiast.
Intervju skrevet av: Andreas Bentzrød. I 2010 utkom siste bind av Henrik Ibsens skrifter der en studie av hans dramatikk og diktning er detaljert kommentert. Alt fra hans kjærlighetsbrev, forretningskorrespondanser til de mindre, ukjente telegrammene. Ibsen som brev og telegram- skribent er et interessant studie, og noe som forskergruppen har jobbet med. – Men hva […]
På 1800 – tallet hadde avismediet utviklet seg fra en postkasseadresse til en dagsavis. Hvordan stilte den politiske, konservative avisen Morgenbladet seg? Og hva kan en historiker og journalist fortelle om Morgenbladets historie? Forskergruppen har reist til Tigerstaden. Tirsdag 1. november 2016 hadde forskergruppen en avtale med Morgenbladets journalist Håkon Gundersen i Oslo. Gundersen er […]
Hvordan påvirket introduksjonen av telegrafen det norske samfunnet? Hvilke konsekvenser får den nye, banebrytende teknologien for forfattere og gjennombruddslitteraturen – og hvordan stilte mesteren selv seg: Henrik Ibsen? I Norge sto den første offisielle telegraflinja ferdig den 20 desember 1854. Den 1. januar 1855 ble linja høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen, da en gruppe […]
Forskergruppen vår ville denne uken dykke dypere ned i tekstmaterialet som omfatter Ibsens telegrammer. Vi ser også på spørsmålet rundt opphavsrett – Ibsens opphavsrett! Med litt hjelp av gruppens veileder, Anders Skare Malvik, førsteamanuensis i nordisk litteratur, blir vi anbefalt å se på Universitetet i Oslo sin utgivelse av Henrik Ibsens samlede verker, brev og […]
God dag kjære studentforskere! Årets andre blogginnlegg skal handle om gotisk skrift, noen irriterte; dog interesserte studenter, et trangt, lite rom med en gammel computer og en veldig stor paraply! Noe som vi straks merket etter vi satte i gang med å lese Morgenbladet på mikrofilmruller i universitetsbibliotekets trange rom på Dragvoll, var den vanskelige […]
I starten av 1850-årene var Norge et land som gjennomgikk en rivende utvikling innenfor mange områder. Fra å være et samfunn hvor majoriteten av befolkningen var sysselsatt innenfor jordbruket, skjedde det nå en stor vekst innenfor industrien og nye former for lønnet arbeid vokste frem. I tiden fra 1851 til 1883 ble det bygd hele […]
Av Marit Sjelmo Det er ikke bare studentene som har kollokviegruppe og hjemmelekser. I TMBs lesesirkel leser og diskuterer vi også litteratur som har relevans for de faglige interessene til forskningsgruppen – blant annet teori om litteratur og geografi, kart, steder og romlighet, teori om litteratur og teknologi, og studier i nye forskningsmetoder innen digital […]
By Joachim Friis In the very beginning of the year where no sign of pandemic crisis had made its way to our latitudes, a big part of the research group on Literature, Technology and Media travelled to Paris. Here, we had been kindly hosted by Centre Universitaire de Norvège à Paris (CUNP) to gather scholars […]
On May 20 we submitted our application to The Research Council of Norway for the project ImagiNation. Mapping the Imagined Geographies of Norwegian Literature from 1814 to 1905. The proposed project combines literary geography, infrastructure studies and DH methods (GIS, NER, collocation analysis) to study the shifting (and often conflicting) geographies that 19th century writers […]
