I de to ukene som har gått her jeg konsetrert meg om bokreklamer i Aftenposten fra førjulsuka i 1875, 1895 og bokreklamer i dag.
Det jeg forventet å finne var at reklamene utvikler seg til å bli mer fokusert på tittel og forfatter. Mer av den typen ”bokfavoritter” og ikke så mye hvem som er forlegger eller kjøpmann (eller butikk som man kaller det i dag da). Men det var likevel kanskje ikke helt det jeg fant. Ettersom vi allerede har kommentert det retoriske og det grafiske tenkte jeg kunne være interessant å se på var hvordan tillitten til forlaget eller bokhandleren utvikler seg. Dette kan vises gjennom retorikken i reklamen, for eksempel ”Til jul anbefaler Aschehoug og co (…). Jeg tenkte også det kan være interessant å se på hvordan dette med tilbudspriser utvikler seg, da dette kan fungere som en kommentar til utviklingen av boktrykking som masseproduksjon.
1875
8vo betyr oktavo og sier noe om størrelsen på boka og hvor mange blad en boktrykker kan lage av et ark. En bok som er oktavo er laget av (eller er på størrelsen av) en ark som er brettet tre ganger, noe som da vil tilsvare 8 sider. Dette betyr at når det står 16 1/2 ark 8vo kunne forbrukeren vite omtrent hvor stor boka var og dermed om prisen var rimelig. En annen ting som også var ganske vanlig var å kjøpe bøkene i en ganske billig utgave og binde dem inn selv i etterkant. I forelesning ble vi vist en bok av Kielland som bestod av to noveller – kun TO noveller! Kielland fikk betalt pr. ark han skrev, og dermed presset han margen til å bli størst mulig slik at han kunne ha flest mulig sider.
Både i 1875 og 1895 er alltid prisen på heftet utgave og elegant/ farvetrykt omslag oppgitt. Den heftede utgaven er betydelig billigere. Denne reklamen er også et eksempel på at man hadde reklamer som kom i avisen flere ganger i uka. Her er et utsnitt hentet fra 16. Desember 1875:
I reklamen for Faustina Strozzi ser man at det står ”Rabat pr. Contant faaes i (…)”, noe som betyr at om man gjorde opp kontant fikk man avslag på prisen. Dette betyr også at det var mulig å handle på kreditt, noe som gjenspeiler en tillit til kunden fordi kjøpmann vet at kunden er lojal eller har penger til å gjøre opp for seg siden når han eller hun kommer tilbake igjen for å handle noe nytt.
Det som er litt interessant er at Jonas Lies Foustina Strozzi, som kom ut i 1875, selges med 10 prosent rabatt dersom man betaler kontant hos Aschehoug og Co OG Johan Dahls Etterfølger også! Kan dette bety at dette var en populær boknyhet, noe som medførte priskrig hos de ulike forlagene og bokhandlerne?
Et annet eksempel på dette er at man kan abonnere på at man kan abonnere på Handelskalender for Danmark for neste år. Ved å forhåndsbestille et produkt som ikke er produsert ennå får man det for en og en halv krone billigere enn om man venter til det er kommet på markedet. Kan dette og reklamene vist lenger opp være tidlige eksempler på konkurranse om å tiltrekke seg flest kunder gjennom lokkende reklamer. Høflige og ikke pågående, vel og merke.
På http://ibsen.uio.no/DRINNL_SS%7Cintro_background.xhtml skriver at Asbjørn Aarseth at papirproduksjonen gikk over til å bli industrielt produsert under det moderne gjennombrudd, noe som fikk fortgang på både produksjonen av dagspressen og bøkene. Dette får meg til å tenkte:
- Har dette en sammenheng med at de kunne gi ut to utgaver av aftenposten på samme dag? 18. desember 1875 kom det to eksemplarer av Aftenposten, hvor det andre eksemplaret (Nr. 294 B) består utelukkende av reklame og annonser. Tjente avisen på å trykke eksemplarer med kun reklame? Hvor mye kostet det å få inn en annonse eller en reklame i Aftenposten i 1875?
- Kan det hende at dette kan gjenspeiles i økt antall titler det reklameres for i utgavene fra 1895 sammenliknet med utgavene fra 1875?
En annen observasjon jeg har gjort er at reklamene for bøker er sjeldent på de siste sidene i avisa.De store forlagene, som Aschehoug og Cappelen er på de første sidene. I utgavene fra 18. desember 1875 er de faktisk plassert så å si rett etter reklamene for forsikring. Det er sjeldent de er plassert med de ”vanlige reklamene”. Cappelen har flere reklamer, hvor de er separert med hensyn til hva slags type bøker det reklameres for. De fleste bøkene er faktisk av religiøs karakter.
Utformingen er beskjeden da den kun består av trykkede bokstaver med variasjon i skriftstørrelse og font.
Cappelen sine reklamer er trykket med gotisk skrift og likner mer på disse «rikmanns-julereklamene» vi har påpekt tidligere.
Under Cappelens reklamer (skilt ved en tynn strek) reklameres det mye mer beskjedent for noteringsbøker for herrer og damer. Det er en tydelig forskjell på hvem man mente hadde flest og mest viktige avtaler på denne tiden. Herrene har også flere valgmuligheter enn kvinnene når det kommer til innbinding. Shirting (eller sjirting) er lerretsbinding av bomull og var en av de billigste innbindingene man kunne få. Dette var også en type innbinding man selv kunne gjøre etter å ha kjøpt boka.
Reklamer for bibler, salmebøker, annen religiøs litteratur som er til salgs hos ”mindre” bokhandlere er ikke plassert med sammen ”ny/ populær litteratur”. I utgaven fra 18. Desember 1875 er reklamen for de kristne bøkene plassert på fjerde (!) side, mens reklamene for de andre bøkene er plassert på side nummer to, som er første ”reklame-side” (sett bort ifra reklamen for forsikringsselskapene som ALLTID er på første side). Her reklamerer de også for det som passende julepresenter.”
1895
På forsiden av utgave nr. 810 av Aftenposten fra 18. Desember 1895 er det reklame på første side, FØR FORSIKRINGSREKLAMENE, for en ny bok av og for kvinner. Denne reklamen inneholder, i tillegg til informasjon om pris, innbinding, forfatter og utgiver, også annmeldelser.” Anmeldelser er vel ikke å unormalt å ha med..?”, tenker kanskje du. Neida, det er ikke det, men anmeldelsene er gjelder ikke bare den ene som er nylig utgitt. Den gjelder også forfatterens tidligere bøker! Dette er ikke noe jeg har sett tidligere i utgavene fra 1875.
Mitt inntrykk er at forlaget forsøker å bevise med reklamen at de er et kvalitetsforlag da de gir ut kvalitetsbøker av kvalitetsforfattere. Bildene under er hentet fra Aftenposten 1875:
Alb Cammermeyer Forlag er altså en gammel traver, og som man kan se har reklamene forandret seg ganske kraftig, men dette var ikke nødvendigvis Frederik Albert Cammermeyer sitt eget valg. I følge wikipedia ble Alb. Cammermeyers Forlag startet opp i 1867 av Frederik Albert Cammermeyer, en norsk bokhandler og forlegger. På denne tiden var det det eneste forlaget som kunne måle krefter mot de danske forlagene og bokhandelen hadde et vidt repertoar i tillegg til at de stilte ut og solgte kunst. Frederik Albert Cammermeyer var den første til å ansette en kvinnelig ekspeditør i en norsk bokhandel og han var formann i Bokhandlerforeningen fra 1886 til 1891. I 1888 overlot han bokhandelen til tre av medarbeiderne sine og i 1965 ble bokhandelen tatt over av Johan Grundt Tanum. Etter en rekke av eierovertagelser ble bokhandelen i 1995 en del av bokhandlerkjeden Tanum bokhandel og i 2007 en del av Cappelen Damm (kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Cammermeyer, hentet 11. Oktober 2016). Kanskje Frederik Cammermeyers medarbeidere og nye ledere av bokhandelen ønsket å få et litt mer moderne utseende på reklamene som appellerte mer til den moderne forbruker?
I løpet av de 20 årene fra 1875 til 1895har Aftenposten fått satt inn sine egne overskrifter for å kategorisere reklamene:
I utsnittet til høyre ser ser man tydelig at det er ulike kjøpmenn og forhandlere som har sendt inn sine ulike reklamer. Reklamene er strukturert på en mer oversiktlig måte med tydeligere streker mellom seg og selve tekstlinjene er stort sett rettere enn i 1875. De ulike fontene og utformingene gjør også reklamene eklere å skille fra hverandre. Som vi har sett tidligere er sang og musikk ofte plassert sammen med litteraturen.
I de to øverste reklamene kan man lese at det står ”Udkommet er:”, men det står ikke hos hvem, slik det ofte gjorde i 1875 (”Hos undertegnede erholdes”). I Novalis-reklamen ser man at det står at boka er ”udkommen og faas i alle boglader”. Dette viser en relativt stor forskjell mellom reklamene fra 1875 og 1895. I 75 måtte kjøperen selv oppsøke den kjøpmannen som hadde de varene kunden hadde behov for. I 95 tenderer det til at konkurransemarkedet har blitt større takt med et økende forbrukermarked, og kjøpmennene må sørge å ha varene som er populære blant forbrukerne. I tillegg peker det i den retningen at metodene for produksjonen og frakt har blitt modernisert og ting (ja, ting) blir fortere tilgjengelig.
I utgave nr. 811 fra 18. desember 1895 er det betydelig mer reklame for litteratur.
Noen bøker er kun tilgjengelig i heftet utgave, mens andre kommer også i elegant innbundet utgave. Dette er en reklame som kun reklamerer for bøker som er kommet ut på den Gyldendalske Boghandels Forlag og jeg tenker at dette tegner et ganske bra bilde på hvordan boktrykking har utviklet seg fra 1875 til 95. Som reklamen sier er faktisk ALLE disse bøkene nye. Dette betyr at mulighetene for å produsere papir, trykke bøker, binde dem, frakte dem og ikke minst skrive dem har blitt mye større på 20 år! Kanskje det også signaliserer at flere og flere begynte å lese og kjøpe/ kjøpe og lese bøker?
2016
I stedet for rabatt når man betaler kontant er det ofte 12,5 prosent om man handler på nett!
Notabene har som ambisjon å ha de mest fornøye kundene og ønsker dermed å ha mest mulig tilgjengelig for flest mulig via nett og sine 107 butikker.
Bokhøsten er her og hos Tanum får du kjøpt HØST BØKER. Siste bok av Napoli-kvartetten er endelig her! Om du handler på nett får du 12,5 prosent rabatt.
Uklippet viser at det er SALG hos Ark – Norges største bokhandel med POCKET (heftet) til (eller er det fra? Som kunde klarer jeg ikke å lese det som står i liten skrift) 69 kroner, pluss noen små bilder av bøker med kjente forfatternavn.
Hos Ark får du også 12,5% rabatt om du handler på nett. Ark velger derimot å ha en litt annen vinkling enn Tanum da de heller fokuserer på hvor mye kunden sparer ved å kjøpe boka (på nett) i stedet for å presentere før-pris. De presenterer det også som nyheter for meg, selv om de ikke har noen anelse om dette er bøker jeg kunne tenke meg å lese. Det de viser frem er egentlig bare bestselgende romaner, biografier og barnebøker. (Jeg kunne godt lest Ferrante og Operasjon Spøkelse, men jeg tror jeg skal klare å leve greit uten å ha lest Calendar Girl 3 (!!!!) og JoJo Moyes.).
Hos Norli er det også tilbudt 12,5% rabatt som en ”nå-pris”. Her er det ikke spesifisert at kunden må handle på nett. Både Norli og Ark fremhever hva slags format boka kommer i.
Generelt handler dagens bokreklamer om å vise for kunden at butikken har produktet som passer for kunden tilgjengelig der kunden trenger det og akkurat når kunden trenger det. De opererer stort sett med de samme prisene, men sørger for å fremheve det om det er SALG! Eller om kunden kan gjøre et KUPP!
Neste uke skal Martine presentere hva hun har funnet ut om reklamene som retter seg mot husmødre. Det tror jeg blir ganske så interessant, så følg med!
Stina
