Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

På norsk

Tivedd, Tusvedd, Tysvedd, Kiusvedd, Kiusbas, Kiusbast, Kiukstbakst

Denne busk vokser i skogen for eksempel i sognene Klæbu, Melhus, Holtålen,

Oppdal og Stjørdal, og for øvrig her og der, blomstrende om våren.

Barken anvendes av bøndene i Nidaros stift utvortes mot muskelsmerter (på norsk

sennudrag). Av bær og bark lages en salve mot ondartede sår. For indre bruk

anvender enkelte bønder et avkok av såvel bær som bark mot makk og skabb.

Men slikt hjelpemiddel er nemlig drastisk, giftig og meget risikabelt. Det bør

sjeldent gis til innvortes bruk, bortsett fra til ulven, som blir drept av fem til seks

bær ifølge Linné.

XXIII [23].

Solanum dulcamara

[

Solanum dulcamara

, slyngsøtvier], med

slyngende, ikke tornete, buskdannende stengler, der de øvre bladene har utstående

lober, blomsterstanden i kvast.

På norsk

Troldbær

Vokser i ore- og seljekjerr, for eksempel på Gløshaugen spredt omkring i Nidaros

[Trondheim], i Oppdal og forøvrig, også i Kristiansand og Kristiania [Oslo] sogn,

på fuktige steder, ofte blomstrende i månedene juli og august.

Kronen er mettet blå, og har til dekorasjon to grønlige flekker ved basis av

sine fliker. Støvknappene er delvis sammensmeltede, gule. Bladene er dels

spydformete, dels avrundet avlange. Bærene er røde, nærmest runde og verdiløse.

Roten er flerårig.

En oppløsning av bladene, og fortrinnsvis stenglene, er velegnet til å rense blodet.

Se Linné fl. svec. på siterte sted og Haller på siterte sted [Hall. helv.].

XXIV [24].

Saxifraga autumnalis

[

Saxifraga aizoides

, gulsildre], med spredte,

lineære stengelblad som er hårete, de basale samlet.

[Ingen norske navn.]

Vokser rikelig og spredt i fjelltrakter og på fjellet. Samlet av meg den 18. juli året

1764 på veien fra Støren til gården Bogen, der den i øyeblikket var blomstrende;

deretter i Ålen, likeledes på gården Engan ved Røros; i Oppdalfjellene:

Vangsfjellet og for øvrig, for det meste rikelig. Den er også i samme år blitt bragt

til meg av den svært lærde, respekterte min. cand. og kollega ved Katedralskolen

i Nidaros [Trondheim] Tonning fra Høvringskleven ved Nidaros, og i 1765 sendt

meg fra Snåsa, og fra sin reise til Meldal medbragt av Herr Doktor Henrici.

Blomstene, særlig de unge, er ofte uten flekker, slik jeg har sett her og der i

fjellene.

XXV [25].

Stachys palustris

[

Stachys palustris

, åkersvinerot], med seksblomstrete

kranser og halvveis stengelomfattende, lineære til lansettformete blad.

På norsk

Holnuttu

; likeledes

Svine-rod, Galtetand

ifølge Strøm.

Vokser i åkre og ellers, ganske vanlig.

Innbyggerne i Klæbu og andre steder graver opp røttene og gir dem som fôr til

grisene. Fra disse kan man også lage en brøderstatning. Linné am. ac. 3 s. 90.

Slyngsøtvier

Solanum dulcamara,

uten

lokalitet. TRH V-186253 (21.1). Den

nevnes ikke som medisinplante av

Høeg (1976), som derimot har notert

det norske navnet trollbær.