Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

XX [20].

Spergula arvensis

[

Spergula arvensis

, linbendel], med blad i kranser,

blad på grener som deler seg i to; blomster 10-tallige.

På norsk

Liinbænde, Liinbænge, Liinbændel

Vokser i hager, på gårdsplasser, i åkre og andre steder, vanlig, ved Nidaros

[Trondheim] blomstrende i måneden juli.

Jeg har ikke observert noen planter der antallet støvbærere varierer så meget:

i hver enkelt plante er de fleste blomster utstyrt med 5–9, meget sjelden 10

støvbærere.

Av utenlandske husholdere får denne planten meget ros, som velgjørende for

å gjøde sauer. Derfor kalles den av noen

Sagina spergula

(Rupp.), av andre

Polygalum

(Dodonaeus). Høns og duer som har spist dens frø sies kort tid etterpå

å legge mange egg. Og hva skal man si om at naboene til Nordishavet i norske

Vest-Finnmark, som når årsavlingene i kornkamrene tar slutt, lager brøderstatning

av dens frø? Linné bekjentgjør dette. Andre som ikke er påvirket av nød skiller

frøene av linbendel fra kornet, knuser det og gir det til grisene. Det er kjent at

belgierne allerede for en tid siden har ivret for å så denne for å lage høy, ifølge

Dodonaeus. Derimot pleier de i dag, som Miller bekrefter, å dyrke en annen,

meget mindre art med [hinne]kantete frø,

Spergula pentandra

Linn., som neppe

forkommer i Norge eller Sverige. Begrunnelsen for denne forandring må uten tvil

være at vår

Spergula,

som uten tvil er

arvensis

, etterstrebes grådig av geiter, får,

hester og griser, men ikke av okser i samme grad, noe jeg selv har grundig erfart.

Jevnfør Linné am. ac. 2 s. 248 nr. 377. Derfor får

Spergula

ros fra forskjellige

utlendinger, også merkelig nok til dels vår

Spergula

på grunn av dens bruk som

fôr, til kveg, selv om det er

Spergula pentandra

som synes å få den største delen

av denne [rosen]. Jevnfør Relatus oecon. lips. b. 4, s. 334 og følgende sider om

den tyske planten Spergel (Spergule, Spark eller Sperk) og collect. Vratisl. for året

1720, vårsemesteret i måneden april, klasse V art. 2 § 3 s. 267– om planten: Spuri,

Keericht (Knerich eller Knötrich), Burry eller Buri. Saxon. Stroparsch. Collect. på

samme sted året 1718, sem. aestiv. [sommerfrø]. Sept. klasse V art. I § 3, s. 1673,

de Spuri eller Knerich-Saamen.

XXI [21].

Bunias Cakile

[

Cakile maritima

, strandreddik], med glatte, ovale,

tokantete skulper.

På norsk

Strandsinnep, Strandreddike

(jevnfør Strøm).

Vokser her og der på havstranden i Nordlandene og i øvrige norske provinser. Jeg

har selv samlet den i året 1759 på stranden i Flakstad i Nordlandene og i året 1764

måneden juli ved Ladehammeren nær Nidaros [Trondheim], på den tiden da den

blomstret.

Av revne røtter blandet med mel, lager man i Nord-Amerika i nødstilfeller brød

ifølge Kalm it. am. III s. 426.

XXII [22].

Daphne Mezerum

[

Daphne mezereum

, tysbast], med sittende, firtallige

blomster på greinene og avfallende [ikke eviggrønne] avlange blad.