180 / 508
178
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
- Dissertatio, continens Causam Dei, vulgo Theodicéam, ratione Originis &
Permissionis Mali. Jena 1754. 4
to
.
- Trauer-Rede, ob man sich den Tod wünschen dürfe. Samme sted. 1755. 4
to
.
- Institutiones Theologiæ dogmaticæ. Samme sted 1755. 8
vo
.
Da han var tilbake i fedrelandet i året 1754, ble han innviet i et visst kirkelig
embede, men knapt hadde han tatt fatt på å administrere denne stillings plikter,
før han straks med glede byttet den med et akademisk embete i året 1755.
Han ble satt til å styre det kongelige samfunn og kollegium ved universitetet i
København. Samtidig ble han vikar for den høyst ærverdige biskop [Hersleb, som
var syk] ved akademiske forelesninger og disputaser, fordi han ble holdt for å
være svært godt egnet til å skjøtte de akademiske plikter. I denne stilling ivret han
for å utbre sine lærde skatter. Dette gjorde han ved å åpne skoler og ved å holde
forelesninger over sin egne «Institutiones theologiae dogmatiae»[Den dogmatiske
teologiens grunnsetninger] (og for disse opprettet han også diskusjonsgrupper),
over kirkehistorien, logikk og metafysikk med et kompendium han selv hadde
utarbeidet om Darjes naturrett og moralfilosofi, og endelig den rene matematikk
til Wolff. Med flere utgitte skrifter kaster han lys over denne sitt livs periode.
Disse er:
- Det Evangeliske Embedes Fortrin for Lovens Embede, i en Prædiken over 2 Cor.
3, 9. København 1755. 8
vo
.
- Ars Heuristica Intellectualis. Leipzig 1756. 8
vo
.
- Disputatio continens Confutationem Systematis Fratrum Misericordiæ.
København 1756. 4
to
.
- Disputatio de Peccato in Patrem & Filium, & potissimum in Spiritum Sanctum.
Samme sted 1756. 4
to
.
- Disputatio de Peccato in Spiritum Sanctum. Samme sted 1757. 4
to
.
- Institutiones Metaphysicæ. Samme sted 1757. 8
vo
.
- Trauer-Reden. Samme sted 1757. 8
vo
.
- Fortale til Boileau’s Satirer, udgivet af Martfelt. Samme sted. 1757. 8
vo
.
- Tractatio de Imputatione Peccati Adamitici physica. Samme sted 1758. 8
vo
.
- Prædiken over Evangelium paa I Søndag efter Trinitatis. Samme sted 1758. 8
vo
.
Hvis jeg skal peke på hvilke av vår manns meritter som var de fremste i
København, så vil jeg særlig nevne at han stimulerte våre borgeres (de som
han visste å vinne for seg og gjorde til sine beundrere ved sin enestående
menneskelighet) sinn til å henge iherdigere over studiene, mer enn det som var
vanlig da. Man kan heller ikke nekte for at han ga nytt liv til de filosofiske studier,
som hos oss nesten var sovende, i det minste ble slapt dyrket. Han ivret for å
gjeninnstifte dette faget. Hans skole er kjent for å ha frembrakt flere berømte
personer som var velegnete for staten og har vært en pryd for den fremragende
Doktor [altså Gunnerus]. Disse ble formet til heder og gagn for fedrelandet.
Vår mann kan med rette rose seg av dette. For han hadde blant sine ofte tallrike