183 / 508
GUNNERIA 80, 2016
181
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Norske Videnskabers Selskab». Etter at selskapet var blitt utstyrt med denne nye
konstitusjon, valgtes den gode Gunnerus til Præces og Direktør på livstid. Han
ble enstemmig valgt av medlemmene. Han var alltid opptatt av selskapets gevinst
og tilvekst med en aldri hvilende bekymring og årvåkenhet, særlig for å skaffe
selskapet de verdigste medlemmer, både ordinære og æresmedlemmer. Blant de
mange svært berømte menn, berømte i kraft av sin lærdhet eller på grunn av sitt
navns ry, spesielt fra Europa, som selskapet kunne telle blant sine medlemmer,
kan det være tilstrekkelig å nevne i tillegg til de ovenfor roste medstifterne
Suhm og Schøning fra Norge, Herrene Irgens [stiftsprost Ole Irgens], nå [etter
Gunnerus’ død] æret som Præces og Strøm [sogneprest Hans Strøm] og øvrige fra
Danmark Herrene Ancher sen. og Kall sen., Gullberg og Müller [Otto Frederik
Müller, utgiver av
Flora Danica
]; fra Sverige: Herrene Linné [Carl von Linné,
botanikeren ], Ihre og Wargentin [Vetenskapsakademins sekretær]; fra Tyskland
Herrene Michaelis og Darjes [Gunnerus’ lærere i Jena]; fra Østerrike spesielt:
Hell [Maximilian Hell, astronom, jesuittprest] og Jacquin [Nicolaus Joseph von
Jacquin, botaniker]; fra Frankrike d’Alembert, Jussieu [Bernard de Jussieu,
botaniker] og Gouan [en av to botanikerbrødre]; fra England Herrene Ellis og
Miller [Philip Miller, botaniker] og fra Sveits Herrene Haller [Albrecht von
Haller, botaniker] og Bonnet. Dette er navn som vitenskapen er velsignet med, og
som er ærerike for selskapet.
Etter at den gode Gunnerus hadde tilbrakt 13 år i sitt bispedømme, som han
delvis hadde helliget oppfyllelsen av embetets tunge plikter, delvis til å stabilisere
og utbrede vitenskapene, hendte det noe uventet for en som ikke lenger kunne
tenke seg noe annet for sitt otium i resten av levetiden enn å dele tiden mellom
sitt hellige kall som biskop og litteraturstudier. Under en visitasreise i Dalene
[Gauldal, Røros, Oppdal, Orkdal] i juli 1771 mottok han et kongelig brev der
han ble tilkalt til København og ble beordret til å etterlate seg alt på stedet og
påskynde reisen til Danmark. Han gjorde denne reisen så fort som mulig og
ankom til København i september samme år. Da han kom dit hen ble det gitt ham
kongelig mandat til å utarbeide og fremlegge forslag til en plan om å reformere
Universitetet i København. Han skred omgående til verket og utførte mandatet
prompte med de forbedringer som han syntes var nødvendige og nyttige. Han ville
fullføre denne nye idéen om universitetet som han hadde uttenkt, men da han var
midt i arbeidet om hvordan reformasjonen skulle befestes av en kongelig autoritet
og settes ut i livet, inntraff det ubeleilige at regjeringen i vårt rike fordrev de altfor
ivrige fornyerne
10)
. Disse hadde dristet seg til å invadere med en overilt dristighet
og styre med uinnviete hender og begynt med voldsom lidenskap å endre alle
ting, så vel riktige som gale. Alle fornyelser som enten var stanset eller som skulle
gjennomføres ble underkastet nye overveielser, om noen vedtatte fornyelser skulle
fortsettes, og om andre i det hele tatt skulle iverksettes. Resultatet av dette ble at
den av vår manns foreslåtte måte å reformere universitetet på ble forbeholdt en
senere gjennomgang og ble lagt til side.