176 / 508
174
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
første del ble trykket, ikke hadde typer som passet det ønskede formatet. Hvis
man sammenføyde disse typene til dette formatet, ville det føre til at verket vokste
til en altfor ubekvem og uhåndterlig masse. Dessuten var forfatterens mål at
dette verk skulle garantere alle en rikelig bruk, og særlig tjene botanikerne slik
at alle synonymer skulle inkluderes. For øvrig lovet min gode onkel i sitt forord
til den første delen, en kortfattet systematisk oversikt over floraen, og denne har
jeg i min sjel besluttet å offentliggjøre så snart tiden tillater det. Han lovet også
å offentliggjøre i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter alle de
indigene plantene som blir oppdaget etter utgivelsen av Floraens andre del. Også
dette løfte fra ham selv vil jeg etter fattig evne forsøke å tilfredsstille, noe vår
ærverdige Konge nylig har betrodd meg. Jeg holder dette for den største ære og til
pryd for min person.
Etter at jeg så langt har berettet om selve verket og dets posthume utgave, tviler
jeg ikke på at den velvillige leser vil bli svært takknemlig om jeg her begynner
med å gi en kort fremstilling av forfatterens liv. En festtale som bygger på ros
og veltalenhet bør man ikke vente seg. Verken mine fattige evner eller min
ungdommelige blygsel tillater at jeg som svært ofte har vært berørt av min onkels
største velgjerninger, gjør det. Den mest fullkomne og velformulerte omtale av
den salige biskopen har den berømte Herr Gerhard Schöning, S.R.M etatsråd og
professor i Sorø, avlagt i Begravelsestalen som med det første skal komme ut i
det femte bind av Videnskabernes Selskabs skrifter. I det påfølgende sjette bind
av de samme skrifter vil kanskje en beskrivelse av vår manns liv offentliggjøres,
en som er bedre og mer fullstendig enn jeg kan fremskaffe i øyeblikket, som jeg
kun baserer på hukommelsen. Men da kanskje det ene og andre år vil svinne
hen før dette bind vil kunne komme ut og dessuten på et språk som i de fleste
tilfeller er ukjent for utlendinger, tror jeg ikke at det er overflødig her å anføre de
største og minneverdigste punktene. Jeg kjenner dessuten til at forfatteren av den
første del av «Det filosofiske bibliotek»,
som
kom ut i Leipzig under den avdøde
professor Fabris omsorg, har anstrengt seg å fortelle noen av de karakteristiske
omstendighetene i livet til den gode Gunnerus. Men jeg bedømmer det som
et lite heldig forsøk som langt fra gjør andres anstrengelser i dette anliggende
overflødige, men snarere gjør dem ønsket. Langt bedre og med større kløkt og
blygsel har den berømte diakon Schröter, ved St. Peter og Pauls hus i Weimar
beskjeftiget seg med denne sak i slutten av sitt hefte I Konkyliologi og mineralogi
der han skildrer minnet og begavelsen til vår salige mann ved å pryde hans
meritter i tilbørlig rosende ordelag.
Forfatterens liv
Den høyst ærverdige mann Johannes Ernst Gunnerus ble født i Christiania [Oslo]
den 26. februar i året 1718. Hans far var Erasmus Gunnerus, stadsfysikus og
første kirurg i den samme byen. Fra hans første barndom viste hans intellektuelle