Gunneria 80

180

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

æresdoktorat i teologi. I denne anledning utarbeidet han imidlertid en avhandling

om «Eksistensen og muligheten av oppstandelsen» som han sendte til København.

Da han i mellomtiden hadde gjennomgått det animalske riket og gjort seg kjent

med alle merkelige syn han møtte på i den selvsamme nordlige region, kastet

han seg over floraens skattekammer for å undersøke dette. Han ofret også mye

fritid på å trenge inn i Vulkans aller helligste [dvs. han studerte geologi]. For å

bedrive disse studiene med suksess anskaffet han seg den mest utsøkte samling av

klassiske bøker vedrørende alle naturens deler. Og endelig la han til allment bifall

en strålende plan om å tenne et lys for vitenskapen i bispedømmet sitt, hvor det

verken var noe offentlig bibliotek eller noen institusjon som kunne fremme disse

sakene. Derved skulle [mulighetenes] grenser utvides.

Med dette for øyet påtok han seg å instituere et Vitenskapelig selskap i

Trondheim. Andre hadde tidligere tenkt på dette, men da de var blitt skremt av

diverse hindringer, hadde de skrinlagt saken. Han håpet imidlertid at det kunne

skje, og han tok ikke feil i at et slikt selskaps publikasjonsverdige skrifter ville

åpne veien for dem som dyrker vitenskapen, den vei som lar dem med sine

intellekt og lærdom være til gagn for fedrelandet og berike det litterære samfunn

og morsmålet med sine lærde arbeider. Vår mann ble styrket i dette sitt forsett og

satte med iøynefallende iver i gang med gjennomføringen. For to av vår nordligste

regions klareste stjerner, som han hadde rådført seg med om denne planen,

billiget den med styrke. Meget velvillig ga de sitt samtykke til å gi det vordende

selskap navn og la seg innvelge som de første medlemmer. Disse var førende

innen litteratur og i nordlandenes historie. Den ene er en mann med de største

meritter når det gjelder fedrelandet og litteraturen, en mann av fruktbar lærdom

og kjærlighet som han hjelper litteratene med, den noble Peter Fredrik Suhm,

SRM, kammerherre. Den andre, i full blomst ved sin berømmelse først og fremst

i historie, spesielt fedrelandets, den meget berømte Gerhard Schøning, SRM,

justitieråd, fremragende historiker og professor ved Ridderakademiet i Sorø. Disse

to mennene var på denne tiden i Nidaros [Trondheim]

og ved sin tilstedeværelse

opplyste de det nyopprettede selskskapet og den nordlige region og beriket dem

med sin lærdhets rikeste skatter. Men senere, noe vi norske beklager, men ikke

misunner dem, vant de danske muser disse menn for seg og gjorde dem til sine

egne

. På dette triumvirats initiativ, som med rette regnes som opprettholderne

av vitenskapene i vår nordlige region, ble i 1760 selskapets fundamenter lagt. I

begynnelsen ble det kalt «Det nidarosiske selskap». Dette selskap fikk ved de

samme menns årvåkenhet og iver snart gunstige forøkelser. Litt etter litt opptok

det i sine medlemsrekker de mest utvalgte menn, så vel blant våre egne som blant

utlendinger. Heretter, etter at i årene 1761, 1763 og 1765 selskapets første skrifter

var publisert, besluttet den høyst majestetiske kong Christian VII aller nådigst

å gi selskapet en kongelig bekreftelse. Nå hadde det vokst til et iøynefallende

høyt antall berømte medlemmer, og som var blitt konsolidert med faste lover.

Han besluttet å verdige selskapet med en ny skinnende tittel, «Det Kongelige