Gunneria 80

176

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Frelserkirken i Christiania [Oslo] ledig. Søkende dette embedet bega vår mann

seg til København for å ta fatt på den filosofiske og teologiske eksamen, som var

nødvendig for å kunne nærme seg denne stillingen. Som ledsager på turen hadde

han med seg sin bror, min gode far, og to andre som han fra sin disiplin innførte til

den akademiske verden som nye borgere. Selv om han fikk overstått med laud den

filosofiske eksamen, måtte han erkjenne at det håp han hadde hatt om å oppnå det

nevnte embetet slo feil. Ikke desto mindre, til tross for at han ikke var bemidlet,

gjorde han betraktelige fremskritt i språk og vitenskap, spesielt filosofi, selv om

han, i henhold til den tidens ånd [pietismen] der man kjempet under den aller

frommestes åk, med iver måtte tjene filosofien i hemmelighet. Det gikk så langt at

hvis noen venner kom på besøk, fant han det klokest å flytte de filosofiske bøker

han leste ut av syne og legge dem vekk i en kiste. På grunn av vår manns hang

til den filosofiske kultur fattet den høyt ansette Thestrup, på den tid professor i

filosofi ved dette universitet og etatsråd, interesse for ham. Han anså ham verdig

til å komme til sitt hus og betro ham sine barn til opplæring i de frie kunster. Etter

her i omtrent to år ivrig å ha tjent i denne stilling, ble han endelig begavet med

et kongelig stipend i året 1742. Han hadde også samtidig vært en ivrig tilhører

på dette universitets mest fremtredende professorers kollokvier og forelesninger,

og likeledes klokelig ha brukt muligheten til å besøke de offentlige biblioteker.

Stipendiet påla ham den forpliktelse i en treårsperiode å utføre musenes hellige

handlinger [dvs. studere] ved et eller annet tysk akademi.

Sikret med dette, søkte han først det samme år Akademiet i Halle. Her tilbrakte

han to år med unntak av noen utflukter. Her hadde han følgende læremestre, i

dogmatisk teologi Baumgartner, i moralsk teologi Lang, i filosofi og matematikk

Wolff, i fysikk og patologi Krüger, i historie Juncker, og i estetikk Meyer. Deretter

ble han i 1744 gjort til adjutant og privatlærer for de to baronene von Medem,

og dro til akademiet i Jena, hvor han flittig overvar forelesningene til Reusch

i moralsk og polemisk teologi, Engavius i kanonisk og kriminal rett, Darjes i

naturrett, moralsk filosofi og matematikk, Buder i folkerett, Hamberger i fysikk,

Calschmid i rettsmedisin og Schmid i universell og romersk-germansk historie.

I året 1746 hadde han, utstyrt med en lærers æresbevisninger og privilegium,

egne grupper i naturrett, logikk, metafysikk og moralfilosofi. Følgende år, etter

å ha forsvart en avhandling om retten til å holde offentlige forelesninger, doserte

han offentlig over Darjes logikk og moralfilosofi, Reusch’ metafysikk, Grotius’

rett i krig og fred og først Wolffs matematikk, senere Darjes. Dessuten fremførte

han privat forelesninger om Bajers kompendium i dogmatisk teologi, Reusch’

introduksjon til åpenbarings- og moralteologi, Darjes naturteologi og den sammes

naturrett, Struves rettsmedisin og Helfelds lovsamlinger. I mellomtiden ble han

tilbudt rektoratet ved katedralskolen i Jena av den opplyste hertugen av Sachsen

i Weimar, noe han høfligst avslo da han følte seg svært sikker på bedre forhold,

nemlig å oppnå et embete ved Akademiet i Jena. Av samme grunn hadde han

avslått et professorat som var blitt tilbudt ham på et annet tidspunkt. I 1753 ble