GUNNERIA 80, 2016
129
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
CLXXVI [176].
Lichen plicatus
[
Usnea
, stry-art], hengende, trådaktig, med
sammenflettede grener, og utstrålende scuteller [apothecier med fibriller i kanten].
På norsk
Lav
eller
Lo, Skjur-Lav
; på Sunnmøre
Kraake-Liin
ifølge Strøm.
Vokser som foregående plante.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet under dette nummeret. Navnet
Lichen
plicatus
hadde uklar anvendelse helt fra da Linné beskrev det (Jørgensen & al.
1994). Det dreier seg åpenbart om en stry-art
Usnea
som setter apothecier og
som har kantete/foldete grener. Det kan derfor dreie seg om glattstry
U. hirta
som vi vet Linné inkluderte i
Lichen plicatus
; denne forekommer i Midt-Norge.
Usnea hirta
finnes imidlertid i herbariet under nr. 572.1 med navnet
Lichen hirtus
.
Lavforskerne C. Kindt (1892) og T. Tønsberg (1983) har begge bestemt belegget
til
U. hirta
.
Litteratur
Jørgensen, P.M., James, P.W. & Jarvis, C.E. 1994. The typification of the lichen names described by
Linnaeus. – Bot. J. Linn. Soc. 115: 261–405.
CLXXVII [177].
Lichen geographicus
[
Rhizocarpon geographicum
, vanlig
kartlav], gul, oppløst med små, svarte linjer som påminner om et kart.
På norsk
Guulblik
.
Denne vakre laven finnes på berget Houen på beitene til gården Berg [ved
Nidaros, Trondheim]. På stein som den pryder, er den så tynt fastvokst at den bare
kan løsnes [fra steinen] ved avskrapning.
CLXXVIII [178].
Arbutus alpina
[
Arctous alpinus
, rypebær], med krypende
grener, og rynkete, tannete blad.
På norsk i de øvrige distrikter,
Hestebær
; i Nordlandene for det meste
Bjønbær
,
i Rana også
Korpebær
; i det sørligste
Rypebær
, eller iblant
Troldbær
. På samisk
Karanas-morje
(det er
Ravne-bær
).
Vokser i fjellet og meget rikelig i Nordlandene, vidt mellom fjelltoppene. Rypene
setter stor pris på den som føde, slik jeg har erfart det.
CLXXIX [179].
Convallaria majalis
[
Convallaria majalis
, liljekonvall],
blomsterskaft nakne [uten blad].
På norsk
Lille Conval
; på Sunnmøre også
Nyseblad
ifølge Strøm.
Vokser på gårdene Berg og Grilstad og andre steder, vanlig. I Romsdal, for ikke å
nevne de sørligste egnene, blir deres bær røde om høsten.
Sunnmøringer som plages av forkjølelse og snue, bruker pulveriserte, tørkete
blad som nysepulver, mens man i Nidaros [Trondheim] bruker blomstene til dette
formål, ofte blandet med blad av salvie. Namdalingene, for eksempel i Fosnes,
farger klærne vakkert gule av blomstene som samles før midtsommer og som




