134 / 508
132
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CXC [190].
Anthericum calyculatum
[
Tofieldia calyculata
, myrlilje], med
sverdformete blad, trelobete kronblad [note: dette gjelder egentlig støttebladene i
kronen, da selve kronbladene er små og hele], og glatte støvbærere.
På norsk
Biønbrodd (den mindre)
eller
Myrbrodd
.
Vokser i Åfjord og ofte i Nordlandene; dessuten på gården Stene [Steinan] ifølge
Herr Doktor Henrici. Blomstrer i juli måned.
Note: Her følger Gunnerus tidens praksis der man blandet sammen to arter:
Tofieldia calyculata
og bjørnebrodd
T. pusilla
. Bare den siste vokser i Norge, og
det er den som ligger i herbariet.
CXCI [191].
Alsine media
[
Stellaria media
, vassarve], med todelte kronblad og
rundt hjerteformete blad.
I Nidaros [Trondheim]
Svinearv
; på Sunnmøre
Vas-arv
ifølge Strøm. På samisk
Hilsko
.
Vokser i hager og andre steder, alminnelig. Blomstrer hele sommeren.
Bøndene legger friskt pulver på byller, og den strykes bak ørene for å motvirke
øyenbetennelse. På grunn av fuktighetens kraft, kan det oppstå skade for
kanarifugler som er innestengt i bur, hvis det gis i for store mengder.
CXCII [192].
Alchemilla vulgaris
[
Alchemilla,
marikåpe], med hånddelte blad.
På norsk
Kaape-græs, Mari-kaape
; i Finnliene i Snåsa
Skaak-
eller
Skaaker-græs
;
andre steder
Skugge-græs, Kaase-græs
. På samisk
Marith-nialfat
ifølge Schøning,
misjonærer.
Vokser oftest i bakker og på berg, svært vanlig. Øverst på ryggen av Vangsfjellet
har jeg funnet den i store mengder på kanten av den evige snø [snøleier], men helt
opplagt den mindre, tredje varieteten i Haller helv. s. 185.
Spesielt kveget liker den. For en berømte Haller, i itin. helvet. § 6 s. 179 og
samlete verk § 67, s. 288 på sitert sted, forteller at dette [det at kyrene spiser
den begjærlig] nesten utelukkende skyldes at denne planten, på samme måte
som
Plantago angustifolia
(se Stirp. helv. 471 nr. 2, som er Linnés
Plantago
lanceolata
i sp. pl. utg. I og fl. sv. nr. 131, 132 samt amoen. ac. II, s. 240 nr. 124,
125 eller antakelig Stirp. helv. på siterte sted nr. 3 som er Linnés
Plantago alpina
)
i de høyere beiter, og
Mutellina
(som er Seseli caule vitis ramoso etc. i Stirp. helv.
431, nr. 2 og Linnés
Phellandrium mutellina
) i de aller høyeste, som likeledes
binder sammen med et godt bitt. [Kan nok også forstås som en godbit, siden kyrne
åpenbart likte planten.] Kokt med melk er den utmerket for å motvirke brokk
ifølge Haller stirp. helv., se for øvrig S. Paulli fl. og quadripart. samt J. Paulli
oecon. på ovenfor siterte sted.
Note: Denne teksten har vært problematisk å oversette. Gunnerus har bearbeidet
en eldre, latinsk tekst av A. von Haller på en måte som det er vanskelig å gi en
entydig oversettelse av.