126
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CLXIV [164].
Bromus secalinus
[
Bromus secalinus
, rugfaks], med utsperret klase
og runde småaks og rette snerp.
På norsk
Rug-svimling
; varieteten som har hårete agner kalles på Strinda
Lodhavre
; på Sunnmøre
Havre-græs
ifølge Strøm.
Varieteten med glatte agner vokser på sandige rugåkre, meget tallrikt.
Svin fortærer den, spesielt den frøbesatte toppen. Bøndene har liten tro på
at rugen, mot alle fysiske og utviklingsmessige prinsipper, muterer til denne
Bromus
secalinus
, men Linné går god for [at dette skjer] i am. ac. V, s. 106
«De transmutatione frumentorum» [om kornenes forvandling] og von Justus
Fortgesetzte Bemühungen etc., særlig bind III, del 1, s. 289.
Note: Linné antok at rugfaks ble dannet fra rug under spesielle omstendigheter,
noe Gunnerus, basert på bøndenes erfaringer, med rette betviler, selv om det er
Mesteren (Linné) som angir dette.
CLXV [165].
Arbutus uva ursi
[
Arctostaphylos uva-ursi
, melbær, mjølbær], med
krypende stengler.
På norsk
Meelbær, Miølbær
; eller
Miølne-bær
ifølge Strøm.
Vokser i store mengder ved Røros på sandige marker, kalt Hvit-Sanden
[Kvitsanden], der jeg har samlet den i 1764, også på Hitra, Åfjord etc.
Anvendes ved garving i Bergen og i Sverige ifølge Strøm.
Om bruk av dens legende blad mot nyrestein se act. stock. for året 1743 og fra
denne i de siterte verk av Strøm og J. Paulli.
CLXVI [166].
Anemone nemorosa
[
Anemone nemorosa
, hvitveis], med spisse frø,
inndelte blad og enblomstrete stengler
På norsk
Gjet-simmer, Hvid-vise, Hvid-simmer
.
Vokser overalt i lunder. Urten frembringer blodig dysenteri hos kveg ifølge von
Linné, noe våre landsmenn bekrefter.
CLXVII [167].
Rumex Acetosa
[
Rumex acetosa
, engsyre], med dioike blomster
[dvs. med hann- og hunnblomster] og avlange, pilformete blad.
På dansk og norsk
Syre, Engsyre
. Hos samene i Porsanger
Juobmo
(flertall
Juomok
).
Vokser overalt i enger; dens varietet som kalles «hispanica» finnes derimot bare i
fjellene og i Nordlandene.
Av roten farger samer og nordmenn [tøyet] gult, og de anvender lut etterpå for å
få fargen til å holde seg.
Note: Her har Gunnerus vært på gyngende grunn. I herbariet ligger fire belegg
under dette nummeret. 167.1 er en spinkel engsyre
Rumex acetosa
; 167.2–3
er to underarter av småsyre
Rumex acetosella
. 167.4 er muligens toppen av en
byhøymol
Rumex obtusifolius
.
Rugfaks
Bromus secalinus
, fra «Gjørv
paa Inderøen» 25.07.1769, Inderøy
i Nord-Trøndelag, TRH V-191936
(164.5). Rugfaks var tidligere et
leit ugress i kornåkre og vanlig på
Gunnerus’ tid.




