128
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CLXXIII [173].
Lycopus europaeus
[
Lycopus europaeus
, klourt], med bølget–
tannete blad.
[Ingen norske navn.]
Vokser i Åfjord, der Herr Tonning brakte med seg mange blomstrende
eksemplarer i 1764 i august måned.
CLXIV [174].
Eriophorum polystachion
[
Eriophorum angustifolium
,
duskmyrull], med flerbladet, rundt strå, flate blad og hengende aks.
På norsk, i Romsdal, Sunnmøre og andre steder,
Myr-lop
. På Sunnmøre også
Myr-skiæne
ifølge Strøm. I Namdal i Nidaros [Trondheim] stift og Fosen
Myrkol
.
I Nesna, Nordlandene,
Hvidkol
. I Kristiansand,
Myr-uld
og
Myr-duun
eller
Enge-
duun
.
Vokser overalt i fuktige enger.
Om våren søker kveg og hester seg grådig til dette gresset. Derfor samler
bøndene, når det er mangel på høy og når uvær gjør det umulig for buskapen
å beite, denne planten meget omhyggelig inn, som fôr til kveg, geiter og får.
Derimot avvises den av alt kveg samt hester og svin når frøullet [fnokken] vokser
ut. I Dalene blander bruden inn i brudgommens hansker dennes [myrullens]
ullkledde frø sammen med saueull. Norske bønder pleier vanligvis å lage
barneputer av den med tillegg av hareull. På Island brukes hårene til lamper,
dessuten til kompress ifølge Büschings Nachrichten etc. b. I, s. 348.
Note: Herbariet inneholder 10 belegg under dette nummeret. To av dem (174.7–8)
er breiull
Eriophorum latifolium
, som Gunnerus betegnet
E. polystachion
var. β
Linn. På ark 174.9 er det også torvull
Eriophorum vaginatum
.
CLXXV [175].
Lichen barbatus
[
Usnea
spp., stry-arter, se note], hengende,
trådaktig, nærmest leddet, med utsperrete grener.
På norsk, i Namdal og Innherred,
Kraake-stry, Gran-stry
; i Strinda
Kraake-lav
; et
og annet sted også
Ikorn-lav
. I det sørligste
Gran-Lo
.
Vokser i granskog, for eksempel i mengde i Stjørdals skoger.
Kveg, hester, får, ofte geiter og dessuten rein søker seg til den. Ved mangel på
reinlav eller når den er fastfrosset og knapt nok tilgjengelig, feller de granskogen
bare litt [hugger ned grener som henger for høyt for reinen], slik at reinen lettere
kan nyttiggjøre seg av denne laven. Sammen med skogjamne lages det etter norsk
tradisjon en meget vakker gulfarge. Kråker og ekorn anvender den til å bygge
reder.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet; identiteten til
Lichen barbatus
er derfor
usikker. Grovstry
Usnea barbata
er en relativt sørlig art som foretrekker løvtrær
og som er sjelden i Midt-Norge, men er kjent fra bl.a. Trondheim. Gunnerus’
Lichen barbatus
omfatter nok flere stry-arter, for eksempel hengestry
Usnea
cylindrica
og pulverstry
U. lapponica
som er de vanligste.




