135 / 508
GUNNERIA 80, 2016
133
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Gunnerus oppfattet arten kollektivt, slik det var vanlig på hans tid. Senere er
Alchemilla vulgaris
blitt delt opp i mange apomiktiske småarter. I dag mener vi at
det finnes ca. 25 småarter av marikåpe i Norge. De to beleggene i herbariet er for
ufullstendige for sikker bestemmelse. I folkemedisinen har marikåper bl.a. vært
brukt til å lege sår.
CXCIII [193].
Alchemilla alpina
[
Alchemilla alpina
, fjellmarikåpe], med
fingeroppdelte, sagtannete blad.
På norsk
Field-kaape
.
Vokser på fjellet, også på deres sider, dessuten ofte på bergene, for eksempel
Vangsfjellet, rikelig i oppstigningen; i Brettesnes, i det nordlandske sogn Vågan; i
beitemark i bergene på gården Berg, og hyppig også andre steder.
CXCIV [194].
Achillea millefolium
[
Achillea millefolium
, bakkeryllik], med to
ganger dobbeltfinnete, glatte blad som har tannete, linjeformete fliker.
På norsk, i Namdal i Nidaros stift,
Jordhumle
(fordi den brukes til øl) for øvrig,
som på dansk,
Røllike
.
Vokser vanlig overalt i enger og på beitemark. I oppløst form brukes den av
bøndene som tesubstitutt og som avkok mot blodoppspytting, hemoroider og
speiselt reumatisme; på norsk
Rendsel
. Se for øvrig i de S. Paulli, Strøm og J.
Paulli på de ovenfor siterte steder.
CXCV [195].
Cardamine hirsuta
[
Cardamine hirsuta
, rosettkarse], med finnete
blad og firtallige blomster.
På norsk
Liden Vand-karse
.
Denne svært sjeldne planten er funnet av Herr Doktor Henrici voksende vilt i
hagen i Stene [Steinan] gård ved Nidaros [Trondheim], dessuten utenfor denne
hagen, i svart, fuktig jord. Den er blitt vist til meg i sine naturlige omgivelser.
Blomstrer hovedsakelig om sommeren. Blomstene er små og hvite; stengler og
blad svakt hårete; støvbærere i disse [blomstene] er fire like, totalt seks hvorav
to er mindre. For øvrig passer Camerarius’ forannevnte bilde så nøyaktig med
vår [plante], at det ikke kan herske noen tvil om dette synonomet [Nasturtium
f. Sisymbrium aquaticum alterum]. C. Bauhin har riktig oppfattet den som sin
«Nasturtium aquaticum minor». De modne frøene [han sikter til skulpene]
sprekker på langs, som hos
Impatiens noli-tangere
[springfrø]; likevel er ikke vår
plante
Cardamine impatiens
[lundkarse].
Note: Ved tidlige angivelser av rosettkarse er forveksling med skogkarse
Cardamine flexuosa
alltid til stede. Gunnerus bestemte den imidlertid riktig; hans
belegg av rosettkarse er det eldste i Norge. Gunnerus påpeker at den er sjeldan.
Fægri (1960) hadde ikke kjennskap til Gunnerus’ belegg. Arten har spredt seg
mye de siste 50–60 årene.
Rosettkarse
Cardamine hirsuta
fra
«Steene» [Steinan] 25.07.1765,
Trondheim i Sør-Trøndelag. Folio 190,
TRH V-187127 (195.2).