133 / 508
GUNNERIA 80, 2016
131
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
CLXXXV [185].
Osmunda Lunaria
[
Botrychium lunaria
, marinøkkel], med ett
blad på stengelen med adskilte småfinner.
[Ingen norske navn.]
Den første varietet, f.
minor
hos Camerarius, vokser blant bergene på gården
Berg, der det er reist en kirke, og hvor jeg observerte den fruktifiserende i
måneden juli 1764.
I mine eksemplarer er ingen finner eller småblad loberte.
Inntas mot diaré og andre flytninger ifølge Bartholin M. D. D. s. 122. Hos
islendinger bidrar den til lettere fødsler når den brukes utvortes ifølge Büschings
Nachrichten b. 1, s. 349.
CLXXXVI [186].
Scabiosa arvensis
[
Knautia arvensis
, rødknapp], med firdelte,
radierende kroner, og hårete stengler.
På norsk nær Nidaros [Trondheim]
Scabios
eller
Scabos
; på Sunnmøre
Rødknapp
ifølge Strøm.
Vokser i enger på gården Berg og andre steder.
CLXXXVII [187].
Scabiosa
succisa
[
Succisa pratensis
, blåknapp], med firdelte
kroner, enkle stengler, grener nær sammen og blad avlangt runde.
På norsk i distrikt innen Nidaros stift vanligst
Grønskoll
(det skyldes at man kan
farge grønt med den) av og til også
Blaakoll, Blaaborst
. I Åfjord
Blaakall
. På
Sunnmøre
Skore
,
Grønblad
: ellers
Skor
ifølge Ramus.
Vokser på ganske fuktig mark på gården Berg og andre steder, alminnelig.
CLXXXVIII [188].
Polygala vulgaris
[
Polygala vulgaris
, bakkeblåfjær], med
kamformete blomster i klaser, enkle, krypende, urteaktige stengler og avlangt
linjeformete blad.
[Ingen norske navn.]
Vokser oftest i tørre enger, ganske alminnelig på Sunnmøre. Den ærverdige
Doktor Kaas har fra Stadsbygd sogn, hvor den finnes, brakt den større varieteten
av vulgare, som er halvannen håndsbredd [12 cm] og har kraftig blå blomster
ifølge Clusius hist. 325 og Vaillant paris. b. 32 hefte 1.
Sunnmøringene farger brennevin blå ved hjelp av blomstene ifølge Strøm.
CLXXXIX [189].
Euphorbia Helioscopia
[
Euphorbia helioscopia
,
åkervortemelk], med skjerm med fem stråler, hver av disse tredelte med to
«blomster» med runde støtteblad, og kileformete, sagtannete blad.
På norsk, i Romsdal,
Ringormguld
, i Dalene og Innherred
Ringorm-græs
(kalt
således fordi det sies at dens saft lindrer det utslett som kalles ringorm på norsk). I
Finnliene i Snåsa
Aakerløk
.
Vokser i åkre og hager, for eksempel på gårdene Stene [Steinan], Grilstad og
andre steder, alminnelig.