126 / 508
124
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CLV [155].
Galium
aparine
[
Galium aparine
, klengemaure], med
åttebladete
kranser og kjølete, ru blad som er piggete på undersiden og stivhårete frukter.
På norsk
Snerpe-græs
, også
Snerje-græs, Tinner
ifølge Strøm.
Vokser oftest i åkre, vanlig.
Note: Nummer 155.4 er myskemaure
Galium triflorum
, som inntil 2012 er
blitt oversett eller feilbestemt som klengemaure. Myskemaure er ellers ikke
representert i herbariet.
CLVI [156].
Prunella vulgaris
[
Prunella vulgaris
, blåkoll], med skaftete, rundlig
avlange blad.
På norsk, i Innherred
Øl-kall.
Vokser i fjellet og på beitemark, alminnelig: leger sår.
CLVII [157].
Valeriana officinalis
[
Valeriana sambucifolia
, vendelrot], med
tregriflete blomster, og gjennomgående finnete blad.
På norsk
Vendel-rood
, i Verdal
Vendings-rood
.
Vokser på fjellet, også i dalene, også ved Nidaros [Trondheim], vidt utbredt.
Om rotens legende virkning på øyensykdommer, epilepsi, sår, etc. se S. Paulli,
Buchwald og flere andre. Også friske blad som gnis på sår har legende virkning.
Blomsterknopper blandet med flytende tjære smøres på leddbrudne kveg, hvis
hensikt er avspeilet i et gammelt, skjemtsomt ordtak: «Tjere-Spo og Vendel-rot
skal gi din Ko god Helsebot», noe som er angitt hos Herr Doktor Strøm. Noen
hester sluker bladene, andre ikke.
Note: Det vitenskapelige navnet
Valeriana officinalis
ble tidligere brukt også på
arten som vi i dag kaller vendelrot
Valeriana sambucifolia
. Denne er vanlig i hele
landet, mens legevendelrot
Valeriana officinalis
bare vokser i de sørlige delene av
Østlandet.
CLVIII [158].
Thymus acinos
[
Acinos arvensis
, bakkemynte], med blomster i
kranser, blomsterskaftene enblomstrete; grenene opprette, delvis forgrenete, samt
med spisse, tannete blad.
På norsk
Vold-mynte, Smaa-mynte
.
Vokser på berget Ladehammeren og berget Houen ved prestegården Berg og
forøvrig overalt. Blomstrer i juli. Erstatter dyrket timian i Ålen.
CLIX [159].
Ranunculus acris
[
Ranunculus acris
, bakkesoleie], med utsperret
beger, runde blomsterskaft, og blad som er delt i tre eller mer, øverst linjeformete.
I det sørligste Norge
Smørblomster
, fremfor alt i det nordligste
Soløje
, i Oppdal
Eng-Soløje
; i Ålen
Vold-Soløje
; på Sunnmøre dessuten
Hane-foot, Hvit-Soløje
ifølge Strøm.
Vokser i beitemark og enger, svært vanlig.
Finnmarksnøkleblom
Primula
nutans
ssp.
finmarchia
, angivelig
fra «Tromsøe» 23.07.1767, og av
Gunnerus opprinnelig bestemt til
Primula farinosa
(nr. 26). TRH
V-233905 (26.11). Arten er ikke kjent
fra Troms fylke i dag.