Dendrokronologi
Dendrokronologi
I Norge er det hovedsakelig furu og gran som benyttes til bygningstømmer og som dateres. Under barken på trærne dannes det hver sommer en årring. På et tverrsnitt, for eksempel på en stubbe, er det mulig å telle årringene fra den eldste ved margen og den yngste ute ved barken. Dersom breddene på hver enkelt årring måles, fra margen og ut til barken, fremkommer variasjonen mellom brede og smale årringer som viser voksemønsteret gjennom treets levetid.
Ofte vil trær av samme art og fra samme region utvikle et langt på vei samsvarende voksemønster fordi årringbreddene reflekterer sommertemperaturen. En varm sommer gir mer vekst og bredere årringer sammenlignet med en kjølig sommer, dermed utvikles et voksemønster som er unik for akkurat disse årene. Måles årringene på flere trær innen samme område, kan det forvente samsvarende årringmønster. Middelkurven som fremkommer av alle trærne som er målt forsterker felles påvirkninger som f.eks. sommertemperaturen. Samtidig dempes individuelle påvirkninger, et eksempel er økt vekst hos et tre etter felling av nabotrær.
Selve prinsippet for dendrokronologi er å datere en årringserie av ukjent alder med en serie av kjent alder, såkalt cross-matching. Når en kronologi er konstruert basert på serien fra levende trær er, det mulig å datere tømmer fra relativt unge tømmerhus dersom det er mulig å finne overlappingsområdet der de ytterste årringene overlapper i tid med de innerste årringene til trærne. Dersom serien som blir datert inneholder mange årringer, vil den forlenge referanseserien. Ved å benytte denne metoden på stadig eldre materiale kan serien forlenges. Det er utarbeidet slike furukronologier ved hjelp av gammelt bygningstømmer i Norge over 1500 år tilbake i tid og om lag 700 år for gran.
Selve prøvetakingen kan være ressurskrevende. Helst bør det samles prøver fra ti ulike tømmerstokker for å datere et hus. Dersom stokker skal skiftes ut ved en restaurering, eller det er mulig å komme til på stokker i vindu- eller døråpninger, kan en skive skjæres fra enden på stokken. Bredden på årringene kan deretter måles direkte på denne. Alternativet er å benytte et spesialkonstruert bor som er hult inni, og bore ut blyanttykke prøver hvor årringene kan måles.
Ettersom det er lokalklimatiske variasjoner, må det utarbeides årringkronologier fra de ulike landsdeler og det må være separate serier for ulike treslag. I Norge er det utarbeidet lange kronologier for både furu og gran. På Sørlandet og deler av Vestlandet er det tilgang på eik i flere bygninger, og som har vært grunnlaget for egne norske eikekronologier.
Variasjonene i bredden til ulike årringer er ofte mindre enn en millimeter, det kreves derfor stor nøyaktighet og spesialkonstruert utstyr til oppmåling og analyse av måleseriene. Det er derfor viktig at de som utfører dendrokronolgiske dateringer har lang erfaring og deltatt i utvikling av årringkronologier. Alle dateringer som utføres blir ofte kvalitetssikret ved samarbeid og etterprøving mellom etablerte laboratorier.