Årsrapporter - Vitenskapsmuseet
Strategi for NTNU Vitenskapsmuseet 2026 – 2035

NTNU Vitenskapsmuseet er Norges eldste museum, med opphav i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som ble stiftet i 1760. Våre fagmiljøer utvikler og deler vitenskapelig kunnskap innen natur- og kulturhistorie. I tillegg til virksomhet innen naturhistorie, arkeologi og kulturhistorie lokalisert på Kalvskinnet driver vi Ringve botaniske hage, og Nasjonallaboratoriene for datering på Gløshaugen. Våre vitenskapelige samlinger er utgangspunktet for museets forskning.
NTNU har som samfunnsoppdrag å fremme en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling gjennom anvendt og langsiktig forskning. NTNU har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde et museum med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Vi er et av NTNUs sentrale utstillingsvindu, med et særlig engasjement for allmenrettet formidling. VM har også lovfestede forvaltningsoppgaver med offentlig myndighetsutøvelse knyttet til vern av kulturmiljø som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
Denne strategien konkretiseres og realiseres i et samspill med, og mellom, de tilhørende instituttenes respektive strategier.

Ambisjoner
Vi skal utvikle oss videre som et internasjonalt anerkjent museum med høye kvalitetsstandarder
Vi skal sammenligne oss, og være på linje med, ledende internasjonale kultur- og naturhistoriske institusjoner innenfor sikring, bevaring, tilgjengeliggjøring og forskning innen kultur- og naturhistorie. Vi er et forskningsdrevet museum som utvikler fremragende forskningsmiljøer, og er en attraktiv samarbeidspartner for verdensledende forskere. Med grunnlag i våre unike samlinger og høykompetente medarbeidere skal vi tilrettelegge for forskningsinitiativ som hevder seg internasjonalt. Vi skal dra nytte av vår posisjon som del av NTNU ved å ta i bruk avansert teknologi og forskningsinfrastruktur i forskning, og tverrfaglige samhandling for utvikling og innovasjon.
Vi skal utvikle rollen vår som pådriver for en bærekraftig utvikling og samfunnsdialog gjennom å bidra til å omsette kunnskap til handling
Dette oppnår vi gjennom samhandling og tverrfaglig samarbeid om forskning med andre fagmiljø ved NTNU, og ved å styrke formidlingsvirksomheten. Kvalitetsdrevet samvirke mellom forskningen, de vitenskapelige samlingene og publikumsutstillingene er nøkkelen. Vi skal være et relevant formidlingssted som bidrar til kunnskap, identitet og selvforståelse for nåværende og fremtidige generasjoner. Vi skal belyse aktuelle utfordringer knyttet til kultur, natur og klima i et bærekraftsperspektiv, og være aktive i samfunnsdebatten slik at kunnskap blir tatt i bruk.
Prioriteringer
For å oppfylle våre ambisjoner vil vi prioritere ressurser opp mot til to hovedformål:
Forskning: Vi skal bygge internasjonalt fremragende forskningsmiljøer som i økt grad samarbeider tverrfaglig med grunnlag i våre samlinger.
Publikumsutstillinger: Vi skal utvikle utstillinger av høy kvalitet som bygger på de vitenskapelige samlingene, og som bidrar til å løfte frem samfunnsutfordringer. Det er en målsetting å nå ut til flere, synliggjort gjennom økte besøkstall i utstillingene.
Forutsetninger for å lykkes
Akademisk frihet: Er en grunnleggende verdi og forutsetning for tillit, troverdighet, kvalitet og faglig integritet i all vår forskningsvirksomhet.
De vitenskapelige samlingene: Er vår viktigste forskningsinfrastruktur. Denne kunnskapskilden er vårt største fortrinn. Samlingene må utvikles, bevares og være tilgjengelige med en kvalitet som muliggjør internasjonal anerkjent forskning.
Bærekraftig økonomi: Virksomhetsstyring som sikrer forutsigbare rammebetingelser og tilstrekkelige ressurser til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag gjennom strategiske prioriteringer.
Kompetente, engasjerte og utviklingsorienterte ansatte: Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs. God forvaltningskompetanse i form av solid kunnskap og kvalitetskultur fremmer sikker drift, omstillingsevne og kontinuerlig forbedring. Vi skal være et attraktivt akademisk fellesskap der et mangfold av perspektiver og erfaringer ligger til grunn for vitenskapelig dialog.