Hvordan improteater kan brukes for å dempe språkangst i fremmedspråksundervisningen

Bildekreditering hovedbilde: Esben Krogstad Kamstrup/NTNU

In a normal education everything is designed to suppress spontaneity, but I wanted to develop it.

Keith Johnstone

Institutt for lærerutdanning (ILU) fikk i begynnelsen av september besøk fra to kollegaer fra ETH/UZH Zurich, Sveits, Ueli Bachmann og Frank Kauffmann. Begge underviser tysk som fremmedspråk ved Sprachenzentrum og har i mange år jobbet med teatrale improvisasjonsformer som undervisningsmetode i fremmedspråklæring.
Fremmedspråkstudentene som tar lærerutdanning ved ILU fikk muligheten til å være med i et verksted hvor de ble kjent med ulike arbeidsmetoder som har sin opprinnelse i Keith Johnstones improteater.

To menn går. Han ene mannen støtter han andre på ryggen. Foto
Frank Kauffmann (v.) og Ueli Bachmann (h) fra Sprachenzentrum ved ETH/UZH Zürich, Sveits, presenterer en oppvarmingsøvelser i verkstedet: trening av muntlige ferdigheter i fremmedspråk. Foto: K.Bauer

I fremmedspråkstimene er elevene ofte redd for å snakke på fremmedspråk. De har angst for å feile, angst for å bli latterliggjort av andre eller for å ikke være i stand til å ytre korrekte setninger. Lærere strever ofte med å hjelpe elevene med å overvinne språkangsten. Arbeidsmetoder fra improvisasjonsteater kan hjelpe elevene til å utvikle sine muntlige språkferdigheter og å delta i spontane språkhandlinger.

Teatrale improvisasjsonsformer i fremmedspråk fokuserer på vellykkede språkhandlinger og ikke på korrekte språklige ytringer. I motsetning til dramaundervisning som bygger på utenatlæring av dialoger satser improteateret på spontanitet, ikke forberedt språklig interaksjon. I skolen er muntlige ferdigheter ofte koblet til muntlig framføring. Der handler det mest om presentasjon av skriftlige tekster som elevene har forberedt på forhånd. Derimot satser improvisasjon i fremmedspråkundervisningen på den ikke planlagte muntlige dialogen, og resultatet er dermed uforutsigbart og ofte morsomt. Denne erfaringen gjorde fremmedspråksstudentene våre da de utprøvde ulike arbeidsmetoder under veiledning av Ueli Bachmann og Frank Kauffmann. En viktig fase er – som i alt teaterarbeid – oppvarmingsfasen hvor studentene for eksempel ble kjent med rommet og med sin egen stemmebruk. Det ble synlig at de 20 studentene som deltok i verkstedet følte seg mye tryggere i den ukjente situasjonen de ble satt inn etter oppvarmingsfasen. Å føle seg trygg i en sosial omgivelse er en viktig forutsetning for å overvinne språkangsten og å delta aktivt i improviserte språkhandlinger, i form av for eksempel rollespill som studentene prøvde ut i forløpet av workshopen. Fremmedspråklære har ofte refleksen å korrigere språklige feil – noe som kan sette stopp på elevenes vilje til å delta muntlig. Under verkstedet kunne lærerstudentene erfare at fravær av vurderings-og korrektursituasjoner førte til stort beredskap til å leke seg med fremmedspråk sammen med andre.

Foto: Esben Krogstad Kamstrup/NTNU

Etter mange måneder med digital undervisning var det synlig at studentene hadde stort behov for å jobbe aktivt med undervisningsformer som involverer hele kroppen i språklig samhandling med andre. Lærerstudentene som deltok i verkstedet skal i høst gjennomføre sin første praksisperiode hvor de jobber aktivt med fremmedspråkselever i klasserom. Gjennom verkstedet er de blitt kjent med en undervisningsmetode som skal hjelpe elevene til å overvinne språkangst, som er en viktig forutsetning for å bruke fremmedspråk spontant. Grunnleggeren av improteateret, Keith Johnston, oppfordret deltakerne i sine workshop å være gjennomsnittlige: «I tell people not do to their best. […] when they‘ are doing their best I don’t get their best. So I try to persuade them to be average. Because if you’re wonderful and you’are average, you are still wonderful».

Karen Bauer. Foto
Karen Bauer
Førsteamanuensis i fremmedspråksdidaktikk ved NTNU | Nettside