189 / 508
GUNNERIA 80, 2016
187
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
CCCXV [315].
Veratrum album
[
Veratrum lobelianum
var.
misae
,
finnmarksnyserot] med oppdelte klaser og opprette kroner.
På norsk
Hviit Nysegras
, eller
Hviit Nyseroot
. På samisk, i Finnmark
Gastem-
ra’se
(det er
Nyse-Græs
).
Vokser her og der og visselig rikelig i Finnmark, for eksempel i Kjelvik,
Porsanger og Hopseidet, hvor jeg samlet den i året 1759, omkring slutten av
måneden juni med blomster ennå ikke fullt utviklet, senere tilsendt fra Herr
Weldingh, Øst-Finnmark til plansje V og medbragt av den daværende lederen for
Finnmarks domstol, Hammer, og likeledes den ærverdige Herr Borchgrewinck;
tidligere ikke angitt for Skandinavia.
Dens blad, som vokser omkring på gårdene til misjonærer i Varanger i Øst-
Finnmark, tok snart livet av mange høns som hadde plukket littegrann derfra.
Pulveriserte røtter anvendes av samene som nysemiddel [snus], men virker ikke
helt helbredende, advarer leger, ettersom den er giftig. Men den har utmerket
lindrende kraft mot forskjellige sykdommer, hvis den anvendes med forsiktighet,
under ledelse av erfarne leger. Om dens kraft se hos den ansette Haller på siterte
sted og Gouan i fl. mons. s. 316. Her blir dens kraft av sistnevnte beskrevet som
virkningsfull ved nysning, skabb, lus, hypokondri, overmot [som beroligende
middel], epilepsi, døvhet, feber, og skal brukes innvortes med forsiktighet: 6–7
gran [1 gran = 0,06 g, mengden angitt her: 0,4 g] knuste røtter. Jevnfør S. Paulli
på siterte sted og qvadripart. s. 5 og følgende.
Plantene blir nesten mannshøye. Blomstene er hvitaktig grønne, hermafroditiske
og hannlige hvilket fremgår av den svært fullendte beskrivelsen av planteslektene
og utmerkete naturlige system som Linné har gjort. Se forøvrig vår plansje I fig.
2, 3 og spesielt 4 som fremstiller hermafroditiske blomster. Blomsterklasene er
fra enkle til sammensatte og derav uoversiktlig oppdelt. Bladene er ovale til ovalt
avlange, grovnervete, stengelomfattende og alternerende [egentlig skruestilte]. Se
plansje I, fig. 1 og 6 der sistnevnte viser et blad med tilhørende skaft, i naturlig
størrelse.
Note: Gunnerus tar feil når han skriver at finnmarksnyserot ikke var blitt angitt
fra Skandinavia tidligere. Amtmann Lilienskiold har den med som
Helleborus
, fra
Reinøya i Vardø, i «Speculum boreale» (1698).
CCCXVI [316].
Lichen nivalis
[
Flavocetraria nivalis
, gulskinn] bladaktig,
oppstigende, fliket, kruset, glatt, gropet, hvit med opphøyet kant.
På norsk
Snee-mosse
.
Vokser overalt på fjellet, for eksempel på Ålbygfjellet [Holtålen, Sør-Trøndelag],
oftest blant moser og viklet inn i disse, oppdaget av meg i store mengder. Avvist
av hester som har fått den tilbudt, som jeg lett kunne forutse, da kyr kun bryr seg
om å spise få alger, og hester kun noen få alger og spesielt ikke lav. Men en og
annen geit tar bestemt fatt i dens thallus og lar seg ikke hindre av den ru kanten.