Sesjoner - SDU
Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling
Sesjoner
Parallellsesjon 1
Onsdag 3. november, kl 14:15–15:15
Sesjon 1A
14:15 Fordypning/workshop: Hvordan kan ledere bidra til motivasjon og utvikling?
Anna Tebelius Bodin
Hjärnautbildning AB
Det räcker inte att förstå att du avsiktligt kan beröra och leda andra. Du behöver även verktyg för hur man gör. Under det här passet besvarar vi vad krävs för att medarbetare ska vilja utmana sig? Hur skapas förväntan? Hur stärks tryggheten, som är avgörande för möjligheten att utvecklas? Välkommen till ett tankeväckande pass om hur vi konkret skapar energi, trygghet och utveckling för dem vi leder.
Anna Tebelius Bodin är talare, utbildare och författare, med masterexamen från Harvard University, där hon även assisterade forskning om hjärnan. Hon har kommit ut med 6 böcker och gett över 1600 föreläsningar om psykologin bakom hur vi leder, lär och kommunicerar med kunskap om hjärnan. 2020 hedrades hon med årets Mensa-pris för sitt inspirerande sätt att sprida kunskap om hjärnan.
Sesjon 1B
14:15 Skoleledelsen i et krysspress mellom samfunnets forventninger om digital dannelse og en uttalt skepsis mot elevers skjermbruk
Atle Kristensen
Bente Forsbakk
Nord Universitet
Vi står midt i en opphetet debatt om skjermbruk i den norske skolen. Foreldreopprør ledet av kjente stemmer som Ane Dahl Torp og Maja Lunde har fått stor oppmerksomhet. Politikere, foreldre og medier roper på mer læring og mindre skjerm. Både statsministeren og kunnskapsministeren har løftet dette frem som et viktig tema, og regjeringen opprettet et skjermutvalg som undersøkte hvordan skjermbruk påvirker barns helse, læring og livskvalitet, og ga råd om eventuelle tiltak.
Vi kan ikke overse at digital kompetanse er helt avgjørende for å lykkes i dagens og fremtidens samfunn. Skolen har ansvar for å gi elevene ferdighetene de trenger, og bruk av digitale verktøy kan både styrke læring og motivasjon og gjøre undervisningen mer tilpasset den enkelte. Men skjermbruk har også ulemper. Multitasking, stadige skifter av fokus og det å være på flere medier samtidig kan forstyrre læringsprosessen, særlig for de yngste elevene. Samtidig er ikke en skjerm bare en skjerm. Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til, når og med hvem er ofte vel så viktig som hvor mye tid som tilbringes foran skjermene.
Midt i dette spennet står skoleledelsen med ansvar for støtte og tilrettelegge for skolens kompetanseutvikling og for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Til syvende og sist handler ikke dette om å fjerne skjermen, men om å finne en pedagogisk og balansert bruk. Er det slik at det er skolen som er best skikket til å gjøre disse vurderingene, og frustrerte foreldre på sosiale medier?
Sesjonen vil vektlegge diskusjoner underveis
Sesjon 1C
14:15 Kåfjord kommunes satsning på dataspillkultur kan være en nøkkel for å sikre et helhetlig og et koordinert fritidstilbud
Frank Haugseth
Kåfjord kommune
Odin Nøsen
Randaberg kommune
KåfjordMeta har fått nasjonal anerkjennelse i dataspillkulturen, og Frank Haugseth har fått plass i styret for Ibelinprisen, som skal deles ut til gode forbilder i dataspillkulturen.
Parallellsesjon 2
Torsdag 14. november, kl. 11:15–12:15
Sesjon 2A
Erfaringer fra lokal (digital) kompetanseutvikling i skolen (Dekom). Hvordan kan Skolene og UH-sektoren lære i fellesskap?
Stine Brynildsen
Sigrun Staal
Høgskolen i Østfold
I denne sesjonen vil Høgskolen i Østfold og samarbeidspartnere dele noen erfaringer fra prosjekter i DEKOM og utviklingsprosjektet KUPP som har som formål å utforske hvordan vi best kan lære i fellesskap.
Sesjonen blir lagt opp som en workshop der både foredragsholdere og deltagere vil kunne dele erfaringer, stille spørsmål og utvikle nye ideer sammen.
Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i skolen (DEKOM) ble etablert i 2017 og har som målsetning at både ansatte og elever/studenter i skoler og UH-sektoren, skal utvikle kompetanse gjennom et styrket samarbeid om teori og praksis. Ordningen skal videre stimulere til godt samarbeid mellom skoleeiere, skoler, universiteter og høgskoler, statsforvaltere og andre aktører. I DEKOM er det lærerutdannere og ansatte i skoler som sammen skal bidra til å utvikle skolen og lærerutdanningene. Tverrinstitusjonelle partnerskap er krevende, og en av de største utfordringene kan dreie seg om hvordan man skal få til et likeverdig og jevnbyrdig samarbeid.
Sesjon 2B
Hvordan arbeides det med KI og digital kompetanseutvikling i private organisasjoner?
Anne Line Stampe
DNB
Ansattes kompetanse på kunstig intelligens (KI) vil på mange områder bli avgjørende for å lykkes fremover. Dette stiller store krav til organisasjoner og ledere spesielt. I dette innlegget deler Stampe sine erfaringer fra implementeringen av KI i DNB. Hun snakker om bankens ambisjoner, valg av teknologi, hvordan de lærer opp medarbeidere, erfaringer fra implementering og hvilke resultater de har oppnådd. Til slutt forteller hun om hvor de er nå og hva planene er videre.
Sesjon 2C
Erfaringer med ledelse av profesjonelle læringsfellesskap
Hans Joar Lervik
Buvik skole
Aslak Skarderud
Buvik skole
Buvik skole er en 1-7 skole med 420 elever og 40 lærere i Skaun kommune. Skolen har fra våren 2023 til våren 2025 deltatt i et DEKOM-prosjekt, sammen med Trøndelag sørvest og NTNU, kalt DigSkole. Prosjektet innebærer at vi har gjennomført egne kompetanseutviklingstiltak og utprøving, i tillegg til erfaringsdeling og lokalt læreplanarbeid. For oss har det vært viktig å kunne utnytte nye teknologier og digitale tjenester til å fremme samarbeid og læring tilpasset det digitaliserte samfunnet som elevene er en del av. I dette prosjektet har vi lagt til rette for læreres profesjonsutvikling når det kommer til bruk av digital teknologi i egen undervisningspraksis. Gjennom å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse så ønsker vi å gi elevene bedre og en mer variert opplæring.
Vi vil i denne sesjonen dele våre erfaringer med hvordan vi har rigget oss, prøvd ut, samskapt og delt erfaringer i ulike profesjonelle læringsfellesskap. Dette har ikke vært et ferdig planlagt utviklingsarbeid, veien har blitt til mens vi har gått, og vi har gjort helt andre ting enn det vi planla på forhånd. Har det skjedd endringer? Hvordan kan det bli varig endret praksis?