Vitenskapsmuseet: Kulisteinen
Kulisteinen – Norges dåpsattest
Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest fordi det er første gang vi kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord.
Kulisteinen er også et av de tidligste vitnesbyrd om kristendommens tilstedeværelse i Norge, og en direkte datering av innføringen av kristendommen.
Kulisteinen, som opprinnelig var reist på øya Kuløy mellom Edøy og Smøla i skjærgården utfor Kristiansund på Nordmøre, er en 1,90 m høy, slank og firesidet runestein med et innhugd kors på den ene bredsiden og en runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene tilstøtende smalsiden.
80 runer
Runene er skrevet med det yngre runealfabet, som ble brukt i perioden ca. 800-1400 e. Kr. Smalsiden er ca. 13 cm bred og innskriftens to linjer er skilt med en dypt innhugd strek. Den første linjen er 1,12 m lang og består av 42 runer; den andre 1,11 m og har 38 runer.
Hver linje begynner med et lite kors foran runetegnene og teksten leses nedenfra og opp. Begge linjer går helt opp til steinens øverste kant, der toppen er slått av, så teksten kan derfor ha vært lenger. De første tegnene i hver linje er helt tydelige, mens de øvrige er noe forvitret. Lateksavstøpninger og nyere mikrokarteringsteknologiske undersøkelser (laserskanning) har gjort det mulig å tyde innskriften.
Tolv vintrar
Lateksavstøpningene, som ble utført i 1956, resulterte i at det ble mulig å lese og tolke runeinnskriften for første gang:
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þinsi ept (Ulfljót) …
Tolf vetr hafði kristendómr verit i Nóregi …
Tore og Hallvard reiste denne steinen etter (Ulvljot) …
Tolv vintrar hadde kristendomen vori i Noreg …
I 1998 publisertes en ny tolkning som resultat av mikrokarteringsteknologiske undersøkelser. Nytolkningen medførte et litt mer nyansert innhold i runeteksten:
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þansi ept*****
Twelf vintr hafði kristendómr um rétt i Nóregi
Tore og Halvard reiste denne steinen etter *****…
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge…
«Propaganda» for kristendommen
Nytolkningen bekreftet i store trekk tolkningen fra 1956, men den medførte imidlertid to vesentlige endringer. Navnet "Ulfljót/Ulvljot" i første linje ble utelatt, da de siste runene i linjen ansås for å være for utydelige å lese. I annen linje ble "verit/vori" nylest til "um rétt/bedret (ting)", hvilket gir en markant meningsforskjell i forhold til første tolkning.
Ordleggingen i innskriften oppfattes i følge nylesing og nytolkning som et propagandaskrift for kristendommen, da formuleringen «um rétt» i innskriften betyr ‘sørge for lov og rett'. I tolv vintre hadde kristendommen altså enten bedret ting eller likefremt sikret lov og orden i Norge. Denne nytolkningen er imidlertid fremdeles gjenstand for faglig diskusjon
Selv om den avslåtte toppen (ca. 40 cm) av steinen sannsynliggjør at innskriften har vært litt lengre, er den eksisterende teksten av vesentlig betydning for forståelse av kristendommens innføring og nasjonsbyggingen i Norge.
I Trondheim
I 1913 hentes steinen inn til DKNVS Oldsagsamlingen (nåværende NTNU Vitenskapsmuseet) og blir plassert i museets hage. Først i 1956 oppdaget Aslak Liestøl at det var to linjer med runer på steinen.
Kulisteinen kan ses i NTNU Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset i Trondheim. En kopi er satt opp på Kuløy, på stedet der en tror steinen opprinnelig sto.
Besøk Kulisteinen
Kulisteinen står i utstillingen "Middelalder i Trondheim".
I tillegg står en kopi står på Kuløy.