Geofysiske undersøkelser

Geofysiske undersøkelser brukes i arkeologien for å skaffe mer kunnskap om hva som befinner seg i undergrunnen, uten å måtte grave eller gjøre inngrep.

 
Bruken av slike metoder åpner for nye måter å lokalisere, forvalte og overvåke kulturminner uten å skade dem.
NTNU Vitenskapsmuseet arbeider fortløpende med feltarkeologiske problemstillinger og utvikling av bruken av geofysiske metoder innen arkeologi.
Museet har investert i kompetanse og utstyr for utføring av geofysiske undersøkelser, og har siden høsten 2010 tilbudt konsulenttjenester for bruk av slike metoder innenfor arkeologiske forsknings- og forvaltningsprosjekter. Satsning på geofysiske metoder er en del av museets strategiske satsning hvor målet er å være et kompetansesenter på bruken og utviklingen av avanserte metoder og teknikker i arkeologi.

Metodene

De mest anvendte geofysiske metodene kan deles inn i tre kategorier: magnetiske, elektriske og elektromagnetiske. NTNU Vitenskapsmuseet kan tilby undersøkelser innen alle tre kategoriene.

Magnetiske metoder:

  • Magnetisk susceptibilitet: Målinger av potensialet undergrunnen har til å bli magnetisert. Kan brukes til å lokalisere og avgrense bosetnings- og aktivitetsområder.
  • Magnetometer: Målinger av variasjoner av magnetismen i bakken. Anvendes til å lokalisere arkeologiske strukturer som har mer eller mindre magnetiske egenskaper enn området rundt, og som dermed fremstår som magnetiske avvik.

Elektriske metoder:

  • Elektrisk resistans (motstand): Ved å måle hvor lett undergrunnen leder strøm, kan man produsere kart over variasjoner i den elektriske motstanden for undersøkelsesområdet. Strukturer som groper og grøfter vil som oftest lede strøm bedre enn området rundt, mens hardpakkede områder og steinmurer vil ha en større elektrisk motstand.
  • Elektrisk resistivitetstomografi (ERT): Disse metodene måler også variasjoner over undergrunnens evne til å lede strøm, men måler profiler i dybden heller enn større flatearealer. ERT kan brukes til å få kontroll på stratigrafiske forhold, enten det være seg dybden på jordmasser, eller den interne oppbyggingen av gravhauger.

Elektromagnetiske metoder:

  • Georadar: Dette er en metode hvor man sender elektromagnetiske signaler ned i undergrunnen og måler tiden det tar for noe av dette signalet blir reflektert, samt styrken på refleksjonen. Resultatet blir profiler som viser lagskiller og reflektorer i undergrunnen, og disse kan settes sammen til dybdeskiver- altså planbilder over anomalier (avvik) i forskjellige dyp nedover i bakken. Dette er en meget detaljrik måte å undersøke arkeologiske lokaliteter på, og kan anvendes til å lokalisere groper, stolpehull, grøfter, steinmurer og hardpakkede områder, samt til å undersøke stratigrafiske forhold.
Sun, 29 Jan 2017 16:28:27 +0100

Informasjon og bestilling