Alt henger sammen! Konspirasjonsteorier og hva vi kan gjøre for å forebygge dem

Konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning er høyst dagsaktuelt etter et år med spenstige påstander om den pågående pandemien, 5G- og vaksinemotstand, samt stormingen av den amerikanske Kongressen i januar. Også blant elever er konspirasjonsnarrativ populære, om enn oftere for underholdningsverdien enn som beskrivelse av virkeligheten. I enkelte tilfeller kan likevel tro på konspirasjonsteorier komme i konflikt med det skolen vil lære bort, og blant annet lede til polarisering, politisk apati eller mistro til demokratiet.

Den nystartede forskningsgruppen KONSPISK (Konspirasjonstenkning, skole og ungdom) vil blant annet jobbe med å utvikle og teste effekten av konkrete didaktiske strategier for å forebygge eller redusere skadelige konspirasjonsteorier i ungdoms- og videregående skole. Gruppen har representanter fra lærerutdanning, psykologi og religionsvitenskap og samordner flere initiativer rettet mot skolefeltet, herunder surveys, intervju, kursing og utvikling av materiale.

De første spørreundersøkelsene som er gjort på elever tilsier at flere har hørt om ‘underholdende’ konspirasjonsteorier. Som for eksempel at Illuminati styrer popmusikken, at månelandingen var forfalsket og at noen skjuler at jorden er flat. Færre kjenner til konspirasjonsteoriene som har hatt de mest dramatiske konsekvensene i Norge de siste årene, som Eurabia eller den store utskiftningen, som hevder at ledende politikere i det skjulte medvirker til å erstatte den hvite europeiske befolkningen med ikke-europeere (spesifikt muslimer i Eurabia-teorien). Samtidig kjenner de fleste elever til at det finnes konspirasjonsteorier om klimaendringene, 9/11 og muslimer.

Konspirasjonspåstander i klasserommet

Ungdom som ytrer konspirasjonspåstander kan teste grenser og identiteter i klasserommet, og både lærere og elever påpeker at interessen for en gitt konspirasjonsteori ofte bare er midlertidig. Samtidig syns mange lærere det er vanskelig å vite hvordan de skal reagere når en elev plutselig tar opp en konspirasjonsteori i klasserommet, uavhengig av hvorvidt eleven virkelig tror på narrativet eller ei. Særlig bekymret er lærere for konspirasjonsteorier som skaper eller øker gruppepolarisering, som narrativ om muslimer og jøder.

Det er sjelden lærerne selv tar opp konspirasjonsteorier i klasserommet, da de mener å mangle kunnskap om de spesifikke teoriene og tiden som trengs til å analysere og motbevise de relevante argumentene. Troen på konspirasjonsteorier vil man heller bekjempe med trening i generelle ferdigheter som media literacy, kildekritikk, og kritisk/analytisk tenkning. Forskningen på dette feltet tyder da også på at slik ferdighetstrening har effekt, samtidig som konkrete opplegg knyttet til spesifikke konspirasjonsteorier har større effekt. Det finnes derfor gode argumenter for å trekke enkelte konspirasjonsteorier inn i klasserommet, særlig dersom de er spesielt skadelige, populære og/eller veldig usannsynlige.

Hvis man vil imøtegå spesifikke konspirasjonsteorier må læreren forsøke å presentere fakta på en måte som utfordrer elevenes identiteter minst mulig, og helst gjøre det som en fortelling, ettersom vi husker fortellinger bedre enn løsrevne biter av informasjon. Dette krever så klart at læreren gjør et forarbeid og setter seg litt inn i konspirasjonsteorien man vil imøtegå, samt hva enn det faktiske hendelsesforløpet er og hvordan vi vet det. Den såkalte vaksinasjonsstrategien mot spesifikke konspirasjonsteorier fungerer omtrent slik:

Advar om en kommende trussel/at noen vil lure deg. Snakk om deres mulige motivasjon for det, hvilke argumenter man kan anta at de benytter og hva som gjør argumentene dårlige. Presenter det faktiske hendelsesforløpet.
Presenter konspirasjonsteorien og dens hovedargumenter. Få elevene til å identifisere de gale argumentene du fortalte om.
Gjenfortell det faktiske hendelsesforløpet og hvordan vi vet det.

Oppskriften skissert over burde gjennomføres som elevengasjerende undervisning, hvor elevene er aktive i å sjekke kilder, fakta og logikk, og gjenkjenne ulike typer argumenter og fortellingsteknikker, slik at de også gis mulighet til ferdighetstrening og mestringsfølelse. Lærerens ansvar blir først og fremst som veileder eller instruktør. Dette kan med fordel gjennomføres tverrfaglig, da konspirasjonsteorier handler om samfunn, historie, religion, språk og naturfag.

I arbeidet med konspirasjonstenkning i skole og ungdom vil vi i KONSPISK veldig gjerne ha hjelp av så mange lærere som mulig, og allerede til høsten 2021 går det an å melde seg på i videreutdanningskurset Konspirasjonsteorier i skole og på nett hos lærerutdanningen ved NTNU. Kurset er tenkt for lærere i de fleste fag fra 8.-13. trinn, og de som melder seg på skal få en grundig innføring i hva vi vet om konspirasjonsteorier, de som tror på dem, og hva som teoretisk sett burde fungere i klasserommet. Emnet gir 7.5 studiepoeng og har søknadsfrist 01. juni 2021.

Vil du vite mer om arbeidet med konspirasjonsteorier i skolen kan du lese

Dyrendal A, Jolley D. Conspiracy Theories in the Classroom: Problems and Potential Solutions. Religions. 2020; 11(10):494.