Sier du «en bok» eller «ei bok»?
Noen språkendringer får mye oppmerksomhet (tenk på sjino og sjøpe), mens andre skjer i stillhet, nesten uten å bli lagt merke til. Overgangen fra ei til en i flere norske dialekter er ei endring som har fått relativt lite oppmerksomhet både fra språkbrukere og forskere. Det var bare tilfeldig at forskere ved UiT Norges arktiske universitet oppdaget at barn i Tromsø har mer sammenfall mellom hunkjønnsformer og hankjønnsformer nå enn tidligere. Der eldre talere sier ei bok og mi bok, sier mange av de yngre en bok og min bok. Lignende funn er også gjort i Trondheim. Disse funnene er bakgrunnen for et nytt, stort forskningsprosjekt som skal kartlegge endringa i flere norske dialekter. Prosjektet GenVAC, finansiert av forskningsrådet og ledet av professor Terje Lohndal ved NTNU, har som mål å forklare hvordan og hvorfor slike endringer skjer.
Forskerne i GenVAC ønsker å samarbeide med masterstudenter som vil skrive om dette temaet. Se nederst i teksten for mer informasjon.
Mønsteret der man bruker en heller enn ei, er naturligvis godt kjent fra bymålene i Oslo og Bergen. Det som er nytt nå, er at mønsteret ser ut til å spre seg også til andre deler av landet. Noe annet som er nytt, er at systemet som etablerer seg, er et blandingssystem der mange sier min bok, men boka mi. Forskerne har ikke som mål å påvirke utviklinga i noen retning, men ønsker å forstå det som skjer.
Prosjektet er nå i en tidlig fase der det er ansatt to nye postdoktorer, Yvonne van Baal og Ragnhild Eik, og prosjektgruppa arbeider med å planlegge datainnsamlinga, som starter høsten 2021. I første rekke skal de undersøke talemålet i Bodø, Mo i Rana, Trondheim, Surnadal, Ringebu, Lillehammer, Stavanger, Egersund, Lyngdal og Kristiansand. Med unntak av Trondheim er dette steder der det ikke er gjennomført lignende undersøkelser tidligere. Ved å studere steder med ulik størrelse og dialekter med ulik grammatikk, kan man nøste opp i faktorene som påvirker språkendringer.
Deltakerne i studiene vil være 10 til 75 år gamle. De vil bli bedt om å skildre nøye utvalgte bilder og hendelsesforløp. I tillegg skal forskerne undersøke hvordan hjernen oppfører seg når man hører for eksempel en og ei. Dette gjøres ved hjelp av blikksporing (eye-tracking): analyser av lynraske øyebevegelser utført i løpet av millisekund avslører hvordan språket er representert i hjernen.
Språkendringa som er på gang i norsk, er på mange måter ei forventa utvikling. Dansk, svensk og nederlandsk gjennomgikk lignende endringer for flere hundre år siden. Derimot har islandsk og tysk foreløpig ikke gjennomgått disse endringene. GenVAC-prosjektet vil gi en bedre forståelse av språkendringsprosesser generelt, også utenfor en norsk kontekst, og kanskje kan den norske forskninga også peke ut sannsynlige og usannsynlige endringsforløp i andre språk, som islandsk og tysk. Det er imidlertid viktig at denne forskninga skjer nå, fordi vi akkurat nå har en unik mulighet til å studere språkendringer mens de skjer.
Forskerne i GenVAC vil gjerne samarbeide med masterstudenter som vil jobbe med dette temaet. I masteroppgaven kan man for eksempel gjennomføre noen av de utviklede eksperimentene i en annen dialekt, og slik bidra til ei bedre kartlegging. Skriv til ragnhild.eik@ntnu.no om dette er interessant for deg!
Terje Lohndal
Terje Lohndal er professor i engelsk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. I tillegg er han professor II ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Han har doktorgrad fra University of Maryland i USA, der han disputerte våren 2012.
Ragnhild Eik
Ragnhild Eik er postdoktor i forskergruppa AcqVA, der hun jobber med forskingsprosjektet GenVAC. Hun har skrevet doktoravhandling og masteroppgave ved NTNU. Før det tok hun en bachelor i nordisk språk og litteratur ved UiT. Våren 2015 jobbet hun som universitetslektor ved NTNU.
Yvonne van Baal
Yvonne van Baal er postdoktor ved Institutt for språk og litteratur og knyttet til forskergruppen AcqVA. Hun har doktorgrad (vår 2020) fra Universitetet i Oslo. Tidligere har hun fullført MA i lingvistikk (2015) og BA i nederlandsk språk og litteratur (2013) fra Universitetet i Amsterdam i Nederland.