Table of Contents Table of Contents
Previous Page  196 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 196 / 508 Next Page
Page Background

194

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

CCCXXXVIII [338].

Jungermannia

epiphylla

[

Pellia

epiphylla

, flikvårmose, men

se note], ustilket med småblad dannet på thallus [sikter antakelig til de krusete,

bladlike kantene].

På norsk

Leverkretle

.

Vokser på gården Stene [Steinan] ved Nidaros [Trondheim] hvor den ble sendt til

meg av Herr Doktor Henrici den 30. april 1766. Etterpå har jeg ofte funnet den

ved elvebredden.

Note: Det eneste bevarte belegget i Gunnerus’ herbarium er en nesten

ubestemmelig klump av bladmoser, hovedsakelig nikkemose-arter

Pohlia

, som

ikke har noe med vårmose

Pellia

å gjøre. Flere

Pellia

-arter finnes i Trondheim.

CCCXXXIX [339].

Gnaphalium

uliginosum

[

Gnaphalium uliginosum

,

åkergråurt], urteaktig med grenete stengler som spriker i ulike retninger med

blomstene øverst.

På norsk

Svart Katte-Foot

, på Nordmøre

Semmel-fivel

(Eilert Hagerup Kempe).

Vokser gjerne på fuktig mark, ofte der vannet blir stående om vinteren, for

eksempel ved Nidaros [Trondheim] og på Tingvoll på Nordmøre, også her og der

til fjells.

Blomsterhodene er ikke alltid svartnende, men iblant gulnende og ikke sjelden

bleke, men alltid glinsende.

Note: I herbariet er der også ett belegg av dverggråurt

Omalotheca

supina

under

dette nummeret, noe som forklarer den feilaktige påstanden at åkergråurt også

finnes i fjellet.

CCCXL [340].

Scirpus maritimus

[

Bolboschoenus maritimus

, havsivaks],

strå trekantete med sammentrengt, bebladet topp [aks], treflikete aksskjell, de

mellomste [børstene] nålefomete.

På norsk

Hav-sæv

.

Vokser her og der langs havstrender. Spises begjærlig av alle slags kveg, siden

den er salt.

Om denne hører til

Juncus

eller

Scirpus

strides de lærde, noe som vises i

avdelingen av Teilmand hos Pontopp. i atl. dan. I, s. 559 der den føres til

Juncus

,

og på kimbrisk kalles:

Harrild

. Men dens naturlige voksested og fremfor alt

meget annet tilsier at jeg ikke kan se at disse to gressartene er denne. Muligens

kanskje

Triglochin

(oftest

maritimum,

Fl. norv. I, nr. 153. Oed. Fl. dan. plansje

306) og Juncus:

Harrild

har vært anvendt for samme gress. Om denne sak se mer

i act. nidr. V og ellers i Holchs lærde avhandling der den behandles.

CCCXLI [341].

Salix glauca

[

Salix glauca,

myrvier, se note] med hele, avrundet

avlange blad som er tynt hårete under.

[På norsk]

Tytvie

.