195 / 508
GUNNERIA 80, 2016
193
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
CCCXXXVI [336].
Mnium
annotinum
[se note] med ovale, tilspissete,
gjennomsiktige blad og stilker som nærmest kommer fra basis, og hengende
støvbærere [han sikter til kapsler].
På norsk
Lûtmærle
, en og annen gang
Pantelok-Mose
.
Vokser på gården Berg på ved av furu ved dammen, også på spaserbroer i Bergen.
Unge støvbærere [han sikter til kapsler] er svakt grønne, nærmest pæreformet og
hengende, når de modner er de rødlige og opprettstående. Mange skudd kommer
fra samme rot, sjelden grenete. Bladene er nålformete, og innoverbøydde (neppe
utsperrete).
Note: De små acrocarpe mosene bød Gunnerus og hans samtidige på store
utfordringer. Belegget i herbariet er opalnikke
Pohlia
cruda
(Hedw.) Lindb., en
art som ikke vokser på treverk! Mye tyder på at det kan ha vært ugrasvegmose
Ceratodon purpureus
Gunnerus har hatt i tankene (og foran seg).
CCCXXXVII [337]
Pinus
sylvestris
[
Pinus
sylvestris
, furu] med nåler i par på
enkeltvise anlegg, glatte.
På norsk
Furu; Toll
. På samisk
Bætze
, flertall
Bæzek
. På kvensk
Bæthje
eller
Soa’re
.
Vokser i skog, se nr. 39 i del 1.
De innfødte omtaler flere forskjellige varianter av
Pinus sylvestris
. Det er basert
på følgende:
I. Vedens kvalitet. Disse omfatter forsåvidt:
1. fast og kompakt, som kalles
Ahl-furu
, eller oftest
Malmfuru
.
2. myk og løs, som man kan høre omtalt som
Gjet-furu
eller
Yt-furu
.
3. tørr, av denne grunn
Gadd-furu
.
II. Bare på grunn av voksestedet, hvilket er:
1. på fjell og berg, folkelig
Fjeld-
eller
Bjerg-furu
.
2. på myr, folkelig
Myr-furu
etc.
Herav er det åpenbart at ett og samme tre på grunn av veden kan kalles, når den
er kompakt [kjerneved]
Ahl-furu
, og når dens ytre er mykere og mindre kompakt
[splint],
Giet-
eller
Yt-furu
, skjønt benevnelsen for det meste pleier å skje etter hva
man foretrekker.
Man kaller en mindre furu for
Furu-toll
, på samme vis som en mindre gran
betegnes som en
Gran-tolle
. Derfor kalles
Pinus palustris
[furu på myr, myrfuru]
populært
Myr toll
eller
tolle
.
Av den tynneste barken lages fôrmel til kalver og hester, som til og med brukes til
menneskeføde under hungersnød. Meget om dette treets anvendelse er fremstilt i
del 1 nr. 39. som viser hvordan fattige norske bønder gjør brød av barken av
Pinus
abies
(på norsk
Gran
; tysk
Tanne
,
Rothe Tanne
) som de forveksler med furu.