Table of Contents Table of Contents
Previous Page  141 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 141 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

139

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

CCX [210].

Lichen saxatilis

[

Parmelia saxatilis

,

grå fargelav], med innbuktede,

taklagde, rue, gropede blad [thallus] og apothecier av samme farge som thallus.

På norsk

Steen-mose, Graa

eller

Blaa-graa Steen-mose, Farve-mose

, eller

Kork,

Kork-mose

ifølge Strøm. For øvrig

Graakork

.

Vokser særlig og rikelig på berghammere, for eksempel på Hitra, hvor det daglig

bringes store mengder til Nidaros [Trondheim]. Spesielt klærne til bøndene

i landet vårt farges røde med denne, ofte med tillegg av

Lichen parietinus

[

Xanthoria parietina

] og orebark. Der er til og med mange øvrighetspersoner som

har begynt å bruke klær vevd av finere innenlandsk ull, farget med denne laven.

Note: Under navnet

Lichen saxatilis

ligger i Gunnerus’ herbarium flere arter av

Parmelia

. Ingen av beleggene er av grå fargelav

Parmelia saxatilis

, mest brun

fargelav

Parmelia omphalodes

. Denne ble også brukt til å farge med og ble ofte

forvekslet med grå fargelav.

CCXI [211].

Crataegus Aria

[

Sorbus aria

, sølvasal, men se note], med ovale,

ujevnt tannete blad som er hårete under.

På norsk

Asal, Øxel-

eller

Axel-bær

; den første og andre varietet hos Linné

Selje-

Asal

, og den tredje, nemlig

fennica

[som er navnet på varieteten],

Rogn-Asal

.

Der vokser en variteter av «alno effigie lanato folio major C.B.» [et frasenavn fra

Bauhin som betyr «or som bærer store, ullhårete blad»] eller Rupps

Crataegus

alpina

, i Grytten i Romsdal og andre steder; i Norge og på Sunnmøre, hyppigere

i sørlige deler; (Angitt) fra Finland hos Kalm. Avbildet av Hans Velbårenhet

209 Foregående side: Herbarieark som

inneholder grynkorkje

Ochrolechia

androgyna

, et par andre lav og flere

moser, alle fra «Houen» ved Berg

i Trondheim, Sør-Trøndelag. TRH

L-682598… (209.3). Arket har vært

gransket flere ganger av lav- og

moseeksperter, bl.a. av C.S. Kindt

i 1892. Kindt skrev sine revisjoner

(bestemmelser) direkte på arket.

Fargekorkje

O. tartarea.

Foto Reidar

Haugan.