106 / 508
104
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
LXXXIX [89].
Carex vesicaria
[
Carex vesicaria
, sennegras, men se note] med
mange hannaks og hengende hunnaks med flate, tilspissete frukter.
På norsk
Senne-græs, Lappesenne
. På Sunnmøre
Skiæne
ifølge Strøm. På
samisk
Suuine
(i flertall
Suuinek
), likeledes
Gamak-Suuine
. Hos svenske samer:
Kappmocksuini
som på norsk er
Sko-Senne
.
Vokser ved dammer på gården Bakke ved Nidaros [Trondheim], der jeg samlet
den den 9. august i året 1765.
Der er tre hannlige aks øverst, hvorav det tredje er mer adskilt og kortere
enn de øvrige. De hunnlige aksene er to, skaftete, sylindriske, gulnende
med flaskeformete frukter, som sjelden er todelte i spissen. Støttebladene
[dekkskjellene] er avrundet tilspisset, og ikke kortere enn fruktene, brune med en
langsgående hvitaktig til gulaktig linje. Det nederste hunnakset er meget adskilt
fra det øverste som er ganske nær det tredje hannlige. De synonymer som Micheli
oppfører passer i nesten alle henseende. For øvrig er der ingen tvil om at hans
«Cyperoides aquaticum maximum … capsulis oblongis» etc., på siterte sted nr. 10
plansje 32 fig. 7, og dessuten hans «Cyperoides aquaticum … capsulis minoribus
acdensioribus» på siterte sted nr. 11 plansje 32 fig. 6, kan regnes som varieteter
av denne. Hva gjelder aksenes posisjon kan våre henføres til Michelis tolvte
figur som fremstiller
Carex acuta
, men figuren av kapslene, hvor meget annet er
unevnt, er synlig motstridende. Ikke desto mindre har jeg ført våre eksemplar ikke
uten tilstrekkelig grunn til
Carex vesicaria
Linn. som for øvrig er ganske vanlig,
hovedsakelig i Nordlandene og Finnmark.
Såvel våre samer som nordmenn som skal legge ut på en lengre reise i sterk kulde
legger denne [planten], myknet, tørket og kardet sammen med oppflisete aks [han
sikter nok til strå og blad] og avkuttede røtter i sine sko og votter, for å kunne
beskytte seg mot kulden. Av samme grunn legges den av samene om sommeren i
skoene [komagene].
Note: I herbariet finnes seks (til dels dårlige) belegg under navnet
Carex
vesicaria
. Ny gransking av dem viser at alle er feilbestemt: samtlige er flaskestarr
Carex rostrata
. Det er for øvrig blitt en myte at sennegras er brukt i komager.
Sennegras er forholdsvis uvanlig i Troms og Finnmark. Starret som er mest brukt
i komager, sko og votter er elvestarr
Carex aquatilis
, som er langt mer utbredt i
nord.
XC [90].
Ononis spinosa
[
Ononis spinosa
, vedbeinurt, men se note], med
tvillingblomster i klaser og tretallige blad, samt tornete grener.
[Ingen norske navn.]
Vokser på Ladehammeren ved Nidaros [Trondheim] og andre steder, i vårt Norge
dog mest i det nordlige som populært kalles nordenfjells, uvanlig, blomstrende i
måneden juni.
Røttenes gode urindrivende virkning roses meget som et legemiddel mot
nyrestein, gulsott og ungarsk feber, også mot skjulte hemoroider. Se Linné på