Vitenskapsmuseet: Doktorgrader (ph.d)
Byrom og helse i Trondheims middelalder
Middelalderen blir gjerne omtalt som en mørk tidsalder hvor menneskene lykkelig uvitende om andre muligheter vasset rundt i skitt og lort og sykdommer. Senere forskning har vist at middelaldermenneskene ikke var upåvirket av sitt miljø, men agerte i henhold til sine situasjoner og behov. Bildet av den illeluktende, skitne middelalderen virker å være et rykte fra Victoriatiden, og ser ikke ut til å være reflektert i det historiske eller arkeologiske materialet.
Denne doktorgradsavhandlingen er en del av NTNU Vitenskapsmuseet sitt prosjekt MedHeal600. Hovedproblemstillingen er å undersøke spor etter en mulig endring fra et privat til et offentlig helsevesen i middelalderen, med Trondheim som studieobjekt. Prosjektet er sterkt tverrfaglig, med aktører innen arkeologi, historie, molekylær biologi, paleobotanikk, osteoarkeologi og dendrokronologi.
Avhandlingen skal forsøke å kaste et lys på sammenhengen mellom de fysiske forholdene i byrommet og middelalderbefolkningens helse i Trondheim. Sentralt er middelalderens oppfatning av helse og hvordan dette manifesterer seg som praksiser som kan spores i det arkeologiske materialet. Sporene vil være fysiske konstruksjoner som kan ha vært årsaken til smitteoverføringer, samt konstruksjoner som kan ha bidratt til å redusere muligheten for overførbare sykdommer (som for eksempel dreneringsrenner).
Studien vil ta utgangspunkt i utgravingsdokumenter fra Folkebibliotekstomten, og andre godt dokumenterte byutgravinger vil også bli en del av materialgrunnlaget. Funn fra prosjektets andre aktører vil integreres i en arkeologisk analyse for å belyse prosjektets hovedproblemstilling. Trondheim har aldri før blitt brukt som et slikt studieobjekt, og resultatene vil forhåpentligvis bidra til en bedre forståelse av Trondheims (og også kanskje Nordens) middelalder.
Vikingtidens livshistorier
Vikingtidens sosiale organisering er og har i lang tid vært et populært tema innenfor arkeologisk forskning, parallelt med interessen for emnet har den tekniske utviklingen innen life science blant annet gjort det mulig å belyse individuelle aspekter som utseende, slektskap, sykdomsbilde og migrasjon. Disse faktorer, samt et kulturhistorisk perspektiv vil være utgangspunkt for tolkningen av 46 individuelle livshistorier fra noen av Vikingtidens våpengraver lokalisert ved Norges kyst og innland.
For å studere de ulike individuelle faktorer i denne tverrvitenskapelige studien kommer jeg til å bruke en rekke naturvitenskapelige og arkeologiske metoder. Utgangspunktet for studien er ancient DNA fra hvert enkelt individ i studien. Resultatet vil bli sammenlignet med 500 samtidige individ fra Europa for å stadfeste slektskap eller mangel på dette. Resultatene fra slektskapsanalysene vil, sammen med isotopanalyser være grunnlaget for å diskutere individuelle reisemønstre og geografisk identitet.
Den individuelle identiteten vil bli analysert ut fra et arkeosteologisk perspektiv. Det arkeologiske materialet i gravkonteksten tilsier at det er våpengraver og identiteten til individet er i dette forskningsprosjektet knyttet til identiteten ”kriger” eller ”leiesoldat”. Det vil i denne anledning bli utført osteologiske analyser på skjelettene for og blant annet identifisere påført ante eller perimortem trauma.
Individuell helse vil også bli undersøkt, dette vil bli gjort gjennom okulære observasjoner på hvert enkelt skjelett og gjennom ancient DNA resultatene som foreligger. DNA resultatene vil også kunne bidra med kunnskap om utseende til Vikingtidsindividene.
Ved å diskutere de ulike rituelle valgene som er observerbare i de enkelte gravene, samt de naturvitenskapelige data vil en kunne diskutere ulike sider ved Vikingtidens regionale og trolig også internasjonale sosiale organisering, sett gjennom enkeltindivid. Disse resultatene vil kunne gi viktige bidrag i den pågående Yngre Jernalderforskningen i Europa.