Plenum

Plenum - LKS 2022

Plenumsbeskrivelser

Åpningsplenum torsdag kl. 09:00–10:40

09:00 Velkommen

09:10 Skoleleder i skvis eller på gli?

Skoleledere står i et konstant krysspress mellom forventninger fra elever, foreldre og ansatte om lokal praksisutvikling, og politiske styringssignaler fra nasjonalt og lokalt nivå som påvirker både innholdet og graden av handlingsrom i skoleleders arbeid med denne praksisutviklingen. I innlegget vil Lasse Arntsen ta opp enkelte dilemma rundt styring og ledelse sett fra både skoleleders og skoleeiers perspektiv, og reflektere rundt viktige forutsetninger for at krysspresset faktisk kan bidra til en bedre skole for elevene.

Lasse arntsenLasse Arntsen
områdedirektør oppvekst og utdanning
Trondheim kommune

Plenum 2 torsdag kl. 09:55–10:25

09:55 Når ideer fra nasjonale reformer skal bli bedre praksis i skolen

Samtiden preges av at svært mange endringsideer banker på i norsk skole – alt fra oppskrifter på god pedagogisk praksis til oppskrifter for hvordan skolene bør ledes, styres og organiseres. I foredraget sveiper Røvik over de mest (tids)typiske endringsideene. Deretter rettes oppmerksomheten mot det som han hevder er den store utfordringen for skoleledere, nemlig implementeringen "på bakkeplan", dvs. ute i virksomhetene og i den praktiske skolehverdagen – og som han beskriver som viktig, vanskelig og til dels vanskjøttet.

Kjell Arne RøvikKjell Arne Røvik
professor
UIT

Plenum 3 torsdag kl. 10:40–11:50

10:40 Den emosjonelle veien til gode skoler

I foredraget viser Erlend Moen at det er en spennende sammenheng mellom skoleledere sin emosjonelle intelligens og skolens mestringstro. Mestringstro («collective teacher efficacy») er faktoren som blant annet John Hattie har identifisert som den viktigste for å skape gode skoler. Teorien om emosjonell intelligens er utviklet ved Yale universitet der «Center for emotional intelligence» driver skoleutviklingsprogrammet RULER som handler om utvikling av emosjonell intelligens i skolen. I denne sesjonen vil du gjennom praktiske eksempler få høre hvordan utvikling av skolelederes emosjonelle intelligens kan øke skolens mestringstro.

Erlend Moen er rektor på Skaun ungdomsskole, satt i Djupedalutvalget som la frem NOU 2015: 2 «Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» og har skrevet flere bøker om tiltak mot mobbing i skolen.

Erlend MoenErlend Moen
rektor
Skaun ungdomsskole

11:10 Lederutvikling innenifra- profesjonelle læringsfellesskap på ledernivå

Profesjonelle læringsfelleskap er blitt et moteord, men opprinnelig var det et begrep som betegnet en læringskultur der skolefolk møttes og jobbet kontinuerlig med forbedring og utvikling av skolens praksis. I dette innlegget så vil det dreie seg om profesjonelle læringsfelleskap på ledernivå. Over flere år har Emstad jobbet tett sammen med ledere i skoler, på tvers av skoler og ledere på skoleeier nivå, for sammen å utvikle ledelse av skolens kjerneoppgave –elevenes læring og utvikling (og læreres). I innlegget vil det gis eksempler på hvordan de ulike ledergruppene har jobbet, og hvilken rolle eksterne bidragsytere kan ha. Hovedfokuset har vært på å utvikle lærende ledelse som bidrar til å bygge en kultur der det er vanlig å utforske og utfordre skolens rådende handlingsteorier og utvikle en profesjonell læringskultur både i ledergruppa og i skolene.

Anne Berit EmstadAnne Berit Emstad
professor
NTNU

11:10 Oppsummering – avslutning for dagen

Plenum 4 fredag kl. 09:00–09:35

09:00 Velkommen til dag 2

09:05 Ledelse for en inkluderende skole med rom for elever med stort læringspotensial

Skolelederen er en viktig aktør i arbeidet med å realisere målsettingen om en inkluderende skole. En inkluderende skole er kjennetegnet ved at den tilbyr alle elever et faglig og sosialt læringsfellesskap der alle elevene får ta del på en likeverdig måte. Denne presentasjonen, som har et tydelig ledelsesperspektiv, vil formidle både teoretisk og forskningsbasert kunnskap om hvordan ledere kan tilrettelegge for en inkluderende skole ved å bygge en kollektiv læringskultur som har alle elevers læring og utvikling i fokus.

I innlegget understrekes betydningen av å utfordre etablerte kulturer og forståelser i et utviklingsarbeid der målet er å endre og utvikle organisasjonskulturen gjennom å legge vekt på utforsking og utfordring av rådende handlingsteorier. I innlegget presenteres også begrepet «den implisitte elev». En analyse av den implisitte elev kan være avgjørende for om en skole klarer å realisere målsettingen om en inkluderende skole for alle, også elever med stort læringspotensial.

Bård KnutsenBård Knutsen
førsteamanuensis
NTNU

Plenum 5 fredag kl. 09:50–10:20

Ledning og reformer i møte med funktionell dumhet

Ledning är ofta en fråga om att få maskineriet att rulla på, hantera störningsavvikelser och få alla de planskrivnings- och mötesritualer som genomsyrar organisationslivet att fungera. The show must go on. Ibland handlar det om att hantera reformer. Nya organisations- och pedagogiska reformer ska implementeras på mer eller mindre standardiserade sätt. ”Alla” förväntas förbättras om centralt initierade lösningar följs.

Funktionell dumhet går ut på att man agerar responsivt, man gör som omständigheterna tycks motivera, hur man brukar göra, hur alla andra gör och hur man måste göra. Funktionell dumhet innebär att man tänker inom en liten tankerymd eller box. Man utgår från riktlinjen ”Thinking too much can only cause problems”.

Ledning kan dock också betyda att man funderar igenom vad man gör och varför och överskrider föreskrivet tänkande. Man insisterar på kritiskt tänkande, självständighet och söker ta målen med verksamheten på stort allvar. Föreläsningen belyser för- och nackdelar med funktionell dumhet och möjligheter att, till viss del och utan att riskera jobbet, överskrida denna.

Mats AlvessonMats Alvesson
professor
Lunds universitet

Plenum 6 fredag kl. 10:35–11:40

10:35 Norske skoleledere vil ha noen utfordringer – også fram i tid

Nyere forskning viser at dagens og morgendagens rektorer står overfor krevende utfordringer i oppdraget med å skape en god skole for elever. I dette innlegget vil noen sentrale utfordringer knyttet til ledelse som en samhandlende aktivitet bygd på tillit og dialog bli belyst. Et spesielt fokus rettes mot ledelse av skolers kollektive læring og utvikling av profesjonsmiljøets kompetanse.

Kirsten Forshaug VenneboKirsten Foshaug Vennebo
professor
Oslo Met

Marit AasMarit Aas
professor
Oslo Met

11:05 Militært lederskap og prestasjonskultur - til inspirasjon og undring

Forsvaret skal være i stand til å løse oppdrag som spenner seg fra rutineoppgaver i dyp fred, til ekstreme situasjoner i krise og krig. Aktiviteten vår, i sin natur, har høy risiko. Det må vi ha, for å kunne trene på det ekstreme. Det stiller store krav til den enkelte soldat og alle ledere. Hvorfor og hvordan jobber Forsvaret med våre militære ledere for å kunne prestere i ekstreme situasjoner? Hvorfor er lederskap så viktig for Forsvaret? Hvordan utvikler vi individ og team, og hva er grunntanken og prinsippene vi bygger lederskapet vårt på.

Marianne DøhlMarianne Døhl
oberst
sjef for luftkrigsskolen

11:35 Takk for denne gang!

RSB arrangør

Arrangør:

NTNU - kunnskap for en bedre verden