Historien om Trondhjems bypost er både Trondheimshistorie og norsk post- og filateli-historie.
Bypost eksisterte samtidig som og i konkurranse med det offentlige postvesenet. Postvesenet fikk eneretten også i byene i 1888, men Trondhjems bypost fikk som siste private postkontor fortsette helt til 1913. Knut Glasø har skrevet boka på engelsk for å nå et internasjonalt filateli-miljø.
3.oktober, som er i morgen, feires frimerkets dag.
Boka, utgitt 2015, finnes på NTNU Gunnerusbiblioteket i vår lokalhistoriske boksamling med oppstilling 948.4161 Gla.
I løpet av krigsårene ble 30 ansatte og 130 studenter ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) fengslet, mens 66 døde som følge av krigshandlinger.
I hovedbygningen på Gløshaugen finnes en minnetavle med alle navnene til de falne inngravert. Den mest kjente motstandsmannen ved NTH er nok professor Leif Tronstad, som var en nøkkelperson i tungtvannsaksjonen på Rjukan. Han falt tragisk nok som offer for krigen bare 2 måneder før frigjøringen.
Det ble etablert flere motstandsgrupper på NTH. Skylark B ble dannet etter initiativ fra Milorg, men etter å ha blitt avslørt av tyskerne ble studentene sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Gruppen hadde satt opp radiosendere i Bymarka for å holde kommunikasjonen gående med London. Bare 2 av studentene overlevde. Motstandsgruppen ANITRA ble infiltrert av gruppenes farligste fiende, Rinnan-banden, og fullstendig utradert.
Endelig fred – med kongemerke i hattebremmen 8.mai 1945
En annen gruppe, kalt DURHAM, ble opprettet etter ordre fra London, og skulle drive psykologisk krigføring mot tyske soldater. Studentene i gruppen la ut brosjyrer og opprop på kafeer og kinoer, og stakk dem ubemerket ned i de tyske soldatenes lommer. Soldatene ble oppfordret til å flykte til Sverige før det var for sent: Hitler ville tape krigen, og de måtte komme unna før det var for sent.
Studenter opprettet kurer-ruter mellom Trondheim og Sverige, der illegalt materiale ble produsert og mangfoldiggjort. De ansatte ved Høyskolen hjalp til i motstandskampen ved f.eks. å gi beskjeder når det var fare for å bli tatt.
Hjemmefrontstyrker frigjøringsdagene mai 1945
Var NTH tyskvennlig under krigen?
Gestapo hadde sitt hovedkvarter i daværende Misjonshotellet. Motstandsmann og NTH-student Bjørn Eriksen ble i 1943 utsatt for tortur der for å angi sine kamerater, men valgte heller å begå selvmord ved å kaste seg ut av vinduet i 4.etasje. Da plaketten til minne om ham ble avdekket i 1988 skulle daværende rektor ved NTH holde tale. Ifølge Erik Martin Johanssen (1917-2006), utdannet skipsingeniør ved NTH i 1941 og i tysk fangenskap fra 1943-45, sa rektor at det var fint at det fantes motstandsmenn som Bjørn Eriksen blant studentene, for ellers hadde NTH en dårlig profil under krigen. Han hadde kanskje lest NTHs jubileumsbok fra 1985?
I 75-års-jubileumsboka til NTH, «Vitenskap for industrien» utgitt 1985, finner vi avsnittet «Smertefulle erfaringer» som handler om krigen. Her står det at NTH var «tyskvennlig» under krigen. Forklaringen var ifølge forfatteren: »… faglig orientering og kontaktflate..». Av de som underviste på skolen var mange utdannet i Tyskland. Den viktigste medløperen som nevnes var professor i svakstrøm, Ragnar Skancke, som Quisling utnevnte til arbeidsminister i 1940.
Krigsopplevelsene berørte de involverte svært sterkt, og mange gjenlevende som fremdeles var knyttet til NTH, hadde sett sine kamerater bli fengslet og drept. De gamle NTH-studentene mente at påstanden om tyskvennlighet ikke kunne bli stående, og det ble startet en omfattende innsamling av dokumenter og historier. Initiativtakerne fikk medstudenter og ansatte til å fortelle om sin innsats under krigen. Arbeidet hastet – allerede da var en del av den eldre garde i ferd med å falle bort. Innsamlingen ble grunnlaget for boka «Holdningskamp og motstandsvilje: NTH under krigen 1940-1945», utgitt 1995 til minne om deres falne kamerater.
Arkivene – en viktig kilde
Skriv, opprop, brev, brosjyrer, intervjuer etc. fra innsamlingen er tatt vare på, og finnes i dag ved NTNU Universitetsbiblioteket. Dokumentene taler sitt tydelige språk om studentenes innsats. Allerede invasjonsdagene i april 1940 møtte studentene opp med våpen i hånd. En av informantene kaller NTH for et motstandsreir under krigen.
I årene etter frigjøringen, mens minnet fremdeles var friskt, tok Hjemmefronten initiativet til å opprette Krigstidsnemndene. Disse samlet inn offentlige og private dokumenter fra krigsårene. Den ansvarlige i Trondheim var Wilhelm Krefting Støren (1921-1997), den gang universitetsbibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. Hjemmefronten ønsket å gi etterslekten en samtidig dokumentasjon om krigen i Trøndelag, og arkivet har blitt et viktig grunnlag for forskningen om krigen. Dokumentasjonen omfatter både motstandskampen og nazismen, og det finnes en egen seksjon om skoler og høyere utdanning. Arkivet omfatter dessuten dokumentene fra hele rettsoppgjøret til Rinnan-banden, og her dokumenteres det hvordan motstandsgruppene ble infiltrert og sprengt.
Tyskerne og NTH
Tyskerne hadde stort behov for ingeniører og arkitekter til sine omfattende byggeprosjekter. Mens Universitetet i Oslo ble stengt, ville de holde NTH åpen. I de senere årene har det blitt fokusert på forsøkene på nazifiseringen av nordmenn, og et mindretall av ansatte og studenter ved NTH ble da også medlemmer av Nasjonal samling. Nazistene overtok høyskolen og Studentersamfundet med makt da studentene og de ansatte ikke ville gå med i Nasjonal Samling. De satte nazister inn i de viktigste stillingene, og ifølge «Holdningskamp og motstandsvilje» fikk nazi-vennlige søkere fortrinnsrett til studieplassene.
Lokalhistoriewiki.no er oppslagsverket for lokal- og slektshistorikere. Wikien har kvalitetssikrete fakta-artikler om norske steder, byer, institusjoner, bygninger, personer, etc.
Institutt for lokalhistorie, Universitetet i Oslo, er ansvarlig for driften.
Svært nyttig er Historisk leksikon som finnes søkbar i Lokalhistoriewiki.
Kalvskinnet 1904: «Sköitebanen til Sommerbrug». NTNU Billedsamlingen.
Interesserte, som ønsker å bidra i wikien, kan anskaffe passord og kan legge inn eller redigere artikler. For å få hjelp kan man lese nybegynnerbrosjyren.
Her er NTNU Gunnerusbibliotekets nye fagside for lokal- og slektshistorie. Her vil du finne innlegg med viktige nyheter om bøker, tidsskrifter, e-ressurser, arkivkilder, etc. Dessuten vil det bli presentert manuskripter, kart, brev, fotografier, mm. fra samlingene. Bibliotekets relevante utstillinger og arrangementer vil også bli omtalt. Siden Gunnerusbiblioteket både har store bok- og arkivsamlinger, vil innleggene favne bredt fra tidsperioden 1300- til 1900-tallet. Hovedfokus vil bli på Midt-Norge og Trondheim.
