TMBs statusrapport

av 6. desember 2017 i ukategorisert med Ingen kommentarer

Rapporteringskrav er kjedelige, ja visst, men de gir også mulighet til å stoppe opp, se seg bak og gjøre opp status. TMB har mottatt finansiell støtte både fra NTNUs HF-fakultet, og fra Institutt for språk og litteratur (ISL) de siste årene, og nå har tiden kommet for å rapportere om pengebruken. Hva har midlene gått til? Hvordan går arbeidet i forskergruppen? Hva er planene fremover? Våre ledere ber om en kort rapport. Jeg benytter anledningen til et lengre blogginnlegg.

Hva har vi i TMB brukt penger på? TMB ble en idé da noen av oss leste oss opp på norsk mediehistorie som kontekstmateriale for undervisning i skandinavisk realisme og naturalisme. Slått av Henrik G. Bastiansens og Hans Fredrik Dahls formidling av de voldsomme medieendringene som preget Ibsens aktive år som forfatter (1850-1899), begynte en del spørsmål å presse seg på: hvordan reagerte egentlig litteraturen på disse endringene? Var det et medialt gjennombrudd i litteraturen parallelt med, eller kanskje til og med forut for, det moderne gjennombruddet? Kan dette mediale gjennombruddet «avleses» i periodens litteratur? Har noen gjort dette tidligere? For å få svar på disse spørsmålene, etablerte vi en forskergruppe høsten 2015.

Målet var i utgangspunktet å etablere et sted hvor de mediearkeologiske og litteraturhistoriske forskningsinteressene ved ISL kunne møtes. Vi ble imidlertid raskt enige om at våre forskningsspørsmål ikke var besvart i utstrakt grad, og at det derfor burde være grunnlag for å etablere et større forskningsprosjekt på feltet.

Planen ble å bruke god tid på å utarbeide et forskningsprosjekt, og vi var (og er) i den heldige situasjon at både fakultet og institutt har villet stimulere forskergrupper som arbeider for ekstern finansiering.

Dermed: I desember 2015 hadde vi et oppstartseminar hvor vi inviterte Ibsen-ekspert Narve Fulsås, professor i historie ved UiT. Fulsås holdt en gjesteforelesning og deltok på en workshop hvor vi diskuterte tekstutkast fra flere av medlemmene i forskergruppen, og diskuterte hvordan et litteraturhistorisk forskningsprosjekt om det sene 1800-tallets mediekultur kunne settes opp.

Vårsemesteret 2016 planla vi å gjennomføre to forskningsbaserte fordypningskurs knyttet til TMB i hhv nordisk og allmenn litteraturvitenskap. Nordisk-kurset omhandlet det moderne gjennombruddet i et mediehistorisk lys, mens alit-kurset studerte litterære tekster fra romantikken til i dag ved hjelp av medieteori (McLuhan, Kittler, Ernst, Hayles, m.fl.). Vi etablerte denne bloggen, som studentene brukte aktivt i undervisningen, og vi søkte om (og fikk) støtte fra fakultetets virkemiddelapparat for å gjennomføre en studietur til Berlin.

Studieturen ble en stor suksess. Vi besøkte professor Wolfgang Ernst ved Humboldt universitetets Institut für Musik und Medienwissenschaft. Her fikk vi en omvisning og innføring i hans mediearkeologiske «fundus», og vi fikk små forelesninger av Ernst, Stefan Höltgen, Moritz Hiller og Jan Claes van Treeck.

Miniseminar med Ernst, Höltgen, van Treeck og Hiller

Jan Claes van Treeck

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi besøkte også professor Stefani von Schnurbein ved det skandinaviske instituttet ved Humboldt, som arrangerte en workshop om undervisningsmetodikk med utgangspunkt i Victoria Benedictssons roman Pengar, og vi besøkte agenturet Felix Bloch-Erben som kunne vise oss originalkontrakter for oversettelser av Ibsens stykker til tysk.

 

Samtale med representanter fra Felix Bloch Erben. De tok imot oss i Renessanseteateret som ligger vegg i vegg med agenturet.

Ibsenforsker Giuliano føler auraen av Ibsens signatur

 

Samme høst fikk vi også støtte til et arbeidsseminar hvor Anders Kvernberg og Lars Johnsen, begge fra Nasjonalbiblioteket, kom til NTNU for å fortelle om hvilke forskningsmuligheter som ligger i deres digitaliserte arkiv. Dette seminaret var en øyeåpner for flere av oss. Vi hadde allerede tenkt at vårt forskningsprosjekt burde kunne anvende metoder fra såkalt digital humaniora – for eksempel å søke i store tekstkorpus etter forekomster av 1800-tallets medier – men vi visste ikke hvor langt de allerede hadde kommet i utviklingen av slike arbeidsredskap ved NB. Dette møtet resulterte i at vi selv begynte å gjøre systematiske ordsøk i NBs bokhylla-grensesnitt – et svært tidkrevende arbeid som har resultert i et korpus på flere tusen digitaliserte bøker, som alle inneholder «medierelaterte» ord som våre forskere er interesserte i.

Høsten 2016 fikk vi også midler fra fakultetet til å invitere professor i medievitenskap Pelle Snickars fra Umeå universitet og professor Sylvain Briens fra Sorbonne. I denne forbindelse arrangerte vi et minisymposium hvor studentene våre deltok. Snickars holdt en forelesning om prosjektet Digitala lägg, Briens snakket om medieteknologi i svensk 1800-tallslitteratur, vår egen Giuliano D’Amico snakket om 1800-tallets okkulte medier og undertegnede snakket om den elektriske telegrafen i Norge (og i litteraturen). Snickars og Briens bidro også i en workshop dagen etter hvor vi diskuterte prosjektdesign og strategi. Her fikk vi en rekke gode innspill som ble tatt med videre i prosessen med å utvikle prosjektet.

Like før jul 2016 fikk vi også tilslag på en søknad til ISL om støtte til en universitetslektorstilling som kunne frita D’Amico, Boasson og meg selv fra noen av våre undervisningsoppgaver våren 2017, slik at vi for alvor kunne komme i gang med å skrive prosjektsøknaden vår. I redusert undervisningsstilling kunne jeg ta hovedansvaret for å skrive førsteutkastet til TMBs prosjektsøknad, som skulle presenteres ved et seminar i juni 2017. Dette seminaret artet seg som en mini-konferanse, støttet økonomisk med midler både fra fakultet og institutt. Seminaret gjorde at vi fikk etablert en utvidet nasjonal forskergruppe, og at vi fikk etablert svært gode relasjoner til våre inviterte samarbeidspartnere John Durham Peters, Christine Ferguson og Matthew Rubery. Etter samme modell som tidligere arrangerte vi først et åpent symposium med presentasjoner (se seminarprogrammet her), og deretter en workshop hvor hele gruppen diskuterte hvordan prosjektbeskrivelsen burde utvikles frem mot søknadsfristen.

 

 

 

 

 

 

I august 2017 startet Frode L Boasson TMBs tredje undervisningsforløp, «Medieteknologi, journalistikk og prosarealisme. 1850-1885». Studentene har nettopp levert hjemmeeksamen. I høst fikk vi også støtte til å lønne to forskningsassistenter (Vilde Nybakken og Marie Skare Irgens) for å få hjelp til å sluttføre vårt arbeid med systematiske ordsøk i NBs database. Vilde og Marie gjorde en kjempegod jobb, men vi er fortsatt ikke helt i mål med dette arbeidet. Totalt sett er det snakk om 12 søkeord, og vi jobber oss gjennom samtlige trefflister fra perioden 1850–1910 for å hente ut alle skjønnlitterære titler som inneholder søkeordene. Målet er at dette arbeidet skal resultere i TMBs første DH-publikasjon, en slags DIY eller Lo-Fi DH-publikasjon, som vil vise at litteraturen fra perioden rommer både utviklingslinjer (makro) og spennende enkelteksempler (mikro) på hvordan de nye mediene grep inn i menneskers liv på 1800-tallet.

22. november 2017 var en milepel! Da leverte TMB søknad om prosjektstøtte til NFRs SAMKUL-program. Hele det forskernettverket vi har opparbeidet kontakt med gjennom denne 2-årsperioden deltar som samarbeidspartnere i prosjektet.

I tillegg til søknaden, har forskergruppens arbeid dermed resultert i fire fagseminarer ved NTNU, tre undervisningsforløp (alle dokumentert her på bloggen), en studietur til Berlin, et korpus av mer enn 4000 digitaliserte bøker som vi nå skal begynne å forske på. Av vitenskapelige publikasjoner som kan relateres til TMBs arbeid, kan vi foreløpig regne fjorårets introduksjonsartikkel i tidsskriftet Agora, «Wolgang Ernsts mediearkeologi» (Malvik 2016), et kommende intervju med John Durham Peters i samme tidsskrift (Eliassen, Malvik og Menage 2017/18), og viktigst: artikkelen «Oversettelse eller klønete bearbeidelse, om en uautorisert oversettelse av Samfundets støtter». Denne siste artikkelen er skrevet av Linnea Buerskogen, Nora Dörnack og Thea Segtnan, som alle tre studerte ved vårt fordypningsemne om det moderne gjennombruddet. Artikkelen er et direkte resultat av deres flittige arbeid med Emil Jonas’ uautoriserte oversettelse av Samfundets støtter, som de skrev semesteroppgave om da de fulgte kurset vårt. Studentene ble veiledet av Giuliano D’Amico, og vi er veldig stolte over at våre studenter på fordypningsnivå har maktet å produsere et så flott arbeid. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Mellom. Tidsskrift for omsett litteratur, nr. 2 2017. Flere publikasjoner kommer!

Hva gjør TMB videre? Til våren etablerer vi en lesegruppe som vil rapportere aktivt her på bloggen. Vi vil fortsette arbeidet med å skape et miljø rundt forskergruppen vår, noe som ikke minst gjelder involvering av masterstudenter tilknyttet prosjektet. I 2018 vil vi  være representert ved SASS-konferansen i Los Angeles, ved kritikerseminaret på Lillehammer og på Ibsen-konferansen i Skien. Vi kommer til å bearbeide søknaden vår og søke om prosjektmidler til NFRs frister i mai og november.

 

Anders Skare Malvik er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU

Om forfatteren

Om forfatteren: Anders Skare Malvik er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp