Til neste studieår tilbys åpne emner ved Institutt for lærerutdanning, som kan tas av alle som har studierett ved NTNU. Emnene har dagsaktuelle temaer og er svært relevante for de som er interessert i skolerelevant tematikk. I tillegg har flere av emnene tematikk som er knyttet til fagfornyelsen. Emnene er på 7,5 studiepoeng, og gir en innføring i temaet.

Studieåret 2021/2022 tilbys disse emnene:

  • LÆR2001 Bærekraftig framtid og profesjonell identitet
  • LÆR2002 Utdanning for bærekraftig utvikling
  • LÆR2003 Programmering i skolen
  • LÆR2004 Samiske tema i skolen
  • LÆR2005 Språk og makt i skole og samfunn
  • LÆR2006 Profesjonell digital kompetanse
  • LÆR2007 Spesialpedagogikk og deltakelse

Les mer om emnene

Mari Nygård. Foto
Mari Nygård, nestleder for grunnutdanning, Institutt for lærerutdanning. Foto: Privat

– Det at emnene er åpne, betyr at de er tilgjengelige for alle som har studierett ved NTNU, til forskjell fra andre emner i lærerutdanningene, som bare er tilgjengelige for lærerstudentene. Studentene kan dessuten ta disse emnene i tillegg til fastsatt studieplan. Vi vil prøve å gjøre emnene så fleksible og tilgjengelige som mulig, slik at de kan passe for mange, for eksempel for ferdigutdannete lærere, forteller nestleder for grunnutdanning, Mari Nygård.

Med disse emnene så ønsker Institutt for lærerutdanning å kunne tilby lærerstudentene mer fleksibilitet og valgfrihet. De åpne emnene kan dermed bli en arena for å utvikle felles identitet på tvers av lærerutdanningsprogrammene for trinn 1-13.

Aktualitet og samfunnsrelevans

Øistein Gjøvik. Foto
Øistein Gjøvik, universitetslektor, Institutt for lærerutdanning. Foto: Privat

De åpne emnene er lagt opp slik at tilbudet skal ha en viss fleksibilitet, slik at porteføljen kan revideres. På den måten sørger de for at de åpne emnene speiler aktuelle temaer ut fra faglig utvikling, popularitet, aktualitet og samfunnsrelevans. For eksempel er flere av emnene innrettet mot fagfornyelsen, den nye læreplanen, som ble innført i grunnskole og videregående skole høsten 2020. Et eksempel på det er emnet «Programmering i skolen». Med fagfornyelsen ble programmering lagt inn i kompetansemålene for flere skolefag: matematikk, kunst og håndverk, naturfag og musikk. Dette emnet vil derfor være interessant for mange.

– Programmering er ikke lenger en metode for de mest entusiastiske lærerne. De nye kompetansemålene stiller store krav til lærerne i disse fagene. I dette emnet får studentene god kunnskap om skolerelatert programmering og vil være stand til å håndtere flere programmeringsspråk, for det er jo ikke slik at alle skoler trenger å velge det samme. I emnet skal vi også jobbe med å vurdere når programmering kan være en god metode for problemløsning, forteller universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, Øistein Gjøvik.

Gjør oss sterkere i en jobbsøkerprosess

Lærerstudentene selv synes at disse emnene virker veldig nyttige for dem og skolen. De åpne emnene belyser tema som ikke får plass i den fastsatte studieplanen, for eksempel emnene om bærekraft og samiske tema i skolen. Studentene trekker særlig frem emnet om programmering som et viktig tilskudd for deres utdanning.

– Spesielt synes vi at programmering er et bra emne, fordi det blir viktigere og viktigere i dagliglivet. De åpne emnene gir oss muligheten til å få mer kompetanse på flere fagområder, og vi tror at lærerstudenter som har tatt flere av disse emnene vil kunne skille seg ut i mengden og stille sterkt i en jobbsøkingsprosess, forteller de fire instituttillitsvalgte studentene ved Institutt for lærerutdanning, Herman Nesse, Ingvild Brattetaule, Emma Solberg og Amanda Farrag.

De fire instituttillitsvalgte. Foto
De fire instituttillitsvalgte studentene ved Institutt for lærerutdanning. Fra venstre: Emma Solberg, Ingvild Brattetaule, Ingvild Herman Nesse og Amanda Farrag. Foto: Privat

Hovedbilde: Foto: Esben Krogstad Kamstup/NTNU

Kommunikasjon, Institutt for lærerutdanning, NTNU