Table of Contents Table of Contents
Previous Page  142 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 142 / 508 Next Page
Page Background

140

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Pontoppidan, og blir derfor av og til observert for eksempel i Romsdal. Den

er plantet i Nidaros [Trondheim], og av denne har Herr Doktor Henrici vist

meg en gren med bær. En gang er den også plantet i store mengder på gården

Nedre Værnes i Stjørdal, nettop slik som Pontoppidan helt korrekt omtaler den

i Gartners Horticultura. Men i dag ser man der ikke engang et spor av dette og

andre vakre trær, som tidligere på dette stedet meget omhyggelig var plantet av

militærlederen, på norsk generalmajor Schultz.

De øverste meget modne bærene fortæres i indre Telemark og andre steder,

spesielt når de er syltet.

Det som på tysk heter

Eltz-beeren, Arlss-beeren, Atlas-beeren

, som den lærde

Pontoppidan sammenlikner med våre bær, er fruktene av

Crataegus torminalis

Linné, som tyskerne kaller

Wilder Sperberbaum

.

Note: Gunnerus har i likhet med hans samtidige hatt problemer med asal-artene.

Deres systematikk ble klarlagt av svenske T. Hedlund først omkring 1900. I

herbariet finnes ni belegg med navnet

Crataegus aria

. Tre er rognasal

Sorbus

hybrida

, seks bergasal

Sorbus rupicola

. Begge vokser i Midt-Norge. Pontoppidan

(del 1, s. 213) refererer til Christian Gartners Horticultura og viser en illustrasjon

av rognasal under navnene «Øxel eller Asald-Træe». Weisæth (1958) mener at det

som ble plantet på Værnes var svensk asal

Sorbus intermedia

.

Litteratur

Balvoll, G. & Weisæth, G. 1994. Horticultura. Norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner. –

Landbruksforlaget. 96 s.

Potoppidan E. 1752–53. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. I–II. – Kiøbenhavn. 2 b.

Weisæth, G. 1958. Trær, busker og planteskole ved Værnes i årtidene omkring 1690. – S. 7–12 i

Årsskrift for planteskoledrift og dendrologi 1958.

CCXII [212].

Lichen jubatus

[kan være

Bryoria fuscescens

, flokeskjegg, men se

note], hengende, trådformet med sammentrengte forgreningspunkt.

På norsk

Svartlav

eller

Svartlo

, likeledes

Furrulav

.

Vokser i skogen i Stjørdal og andre steder, særlig på furu.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet, og identiteten er uklar. Sannsynligvis dreier

det seg om alle mørke, hengende skjegglav, som er en systematisk vanskelig

gruppe. Navnet

Alectoria jubata

ble brukt på denne gruppen inn i forrige

århundre.

Litteratur

Hawksworth, D.I. & Jørgensen, P.M. 2013. (2196) Proposal to conserve the name

Alectoria

fuscescens (Bryoria fuscescens)

against

Lichen chalybaeiformis

and

Alectoria subcana

(Ascomycota: Leucanorales: Parmeliaceae). – Taxon 62: 1057.

Rognasal

Sorbus hybrida

, (øverst)

TRH V-186550 (211.1) og bergasal

S. rupicola

, TRH V-186557 (211.8),

begge uten lokalitet.