Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

141

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

CCXIII [213].

Osmunda Spicant

[

Blechnum spicant

, bjørnekam], med avlange,

finnete blad som har hele, sammenhengende, parallelle finner.

På norsk, i Nordlandene, Gauldal og på Sunnmøre

Bjønkam

. Sørpå

Kjekam

(på

latin: Pecten haedulorum) eller

Lusegræs

ifølge Oeder.

Vokser i store mengder overalt i Nordlandene, også ved skogsveier som leder fra

Støren til Holtålen, og andre steder. Folk fra Schleswig og deres naboer legger

den i sitt øl, fordi det ansees sunt ifølge Rupp.

CCXIV [214].

Euphrasia officinalis

[

Euphrasia

spp., øyentrøst, se note], med

skarptannete blad.

På dansk og norsk Øjen-Trøst; i Verdal

Blodstripp

Vokser i enger. I noen grad er den brukt for svaksynte øyne og slimdannende

sykdommer, etter vanlige anbefalinger. Lindrer gulsott gitt i vin ifølge Schwenck.

Note: I likhet med hans samtidige oppfattet Gunnerus denne som en variabel

art. Senere har det vist seg at det dreier seg om et mangfold av arter, særlig i

kyststrøkene.

CCXV [215].

Spiraea Ulmaria

[

Filipendula ulmaria

, mjødurt], med flikete blad

som har ulike store fliker, blomstene i klaser.

På norsk

Møurt, Mjøurt, Mjurt, Maygræs, Korsgræs, St. Hansgræs, Kallgræs

Vokser overalt i fuktige skogsenger. Voksne bønder bærer, slik om samene,

Boletus suaveolens

[dufttjuke] ifølge Linnés fl. svec. s. 1255, i klærne, for å bli

attraktive på grunn av den behagelig duften. Av noen legges bladene i ølet for

å tilføre det en behagelig duft og smak. Jeg har gjentatte ganger sett at krøtter

fortærer den med begjær.

CCXVI [216].

Caltha palustris

[

Caltha palustris

, bekkeblom].

[Ingen

beskrivelse.]

I Nidaros [Trondheim] overalt

Tremelks-

(eller

Tremjølks-

) blomster; på Sunnmøre

Soløje

ifølge Strøm.

Vokser i enger og fuktige beiter, vanlig. Når budeiene i begynnelsen av juni

begynner å melke tre ganger om dagen, legger de av overtro ved de tre første

gangene denne blomst sammen med ferske egg på en melkesil, som deretter kokt

med

Caltha

, ofte med tilskudd av mjødurtblad, gis oppdelt til kyrne i stedet for

medisin.

CCXVII [217].

Angelica sylvestris

[

Angelica sylvestris

, sløke], med nærmeste

like, ovalt avlange småblad, tannete.

I Innherred

Gjeit-

(eller

Gjeet-) qvann

; i Dalene [Gauldal osv.]

Skog-

eller

Skov-

stut

Sløk-stut

; på Sunnmøre

Joll, Gede-Joll, Sqvette

; i Gudbrandsdal

Jeet-jool

. På

samisk

Achian-bosk

Vokser på fuktig mark, også ved Nidaros [Trondheim] overalt.